AYAYAYAY

dette er STORT og FINT!

FOTOFAVORITTER!
Her kommer mer enn 6000 ord

eksamenslesing, Øyvindsen er fotograf

vi pleier å banke opp mamma hver sommer. *KOS*

den fineste sommeren i Grimstad!

"jeg ser rar ut. Hahah. Men du er fin, da, Kari"

biiiittelitt nyforelska, bare.

bror + søster = veeldig bra duo!

ENDELIG!

I natt kom verdens søteste Sophia til verden

(ikke tenk på DET, Sophia, der vi veenta og veenta på deg i mange halvtimer over termin!)

og vi Osloværingene

(sjåførene Pappa og Minstemann + passasjerene Mamma og Søstra)

fikk oss en tur til gamle trakter til tiden før 1997,

(innimellom visitt-tid tok vi oss en tur nedover memory lane i Skien. Myy-h-yye "Pappa, kjør LITT saktere, er du grei!!" innimellom 15km/t-råninga vår. Kan liksom ikke kjøre for sakte i et strøk man har bodd i mer enn et tiår. Tur i parken, is på Bergbys, opp til fotballbanen, opp til der hvor butikken en gang stod (morsomt, rett før svingen gjorde jeg kamera klart. Sa "HER har jeg kjøpt kanskje en milliard bugg-tyggiser"-regla og gjorde meg klar for å si "hehe! SÅ liten butikk. Jeg husker den var myye større". Så får jeg et ground zero-øyeblikk når jeg innser at hele driten har blitt revet bort, og det er bare et stort hull igjen av Frogner-butikken) og ned til der hvor vi gikk på søndagsskole i alle år. Kjøringa gikk forbi barneskolen min og huset vi bodde i og forbi Brekkeparken hvor Den Grå Dame går igjen i gangene (jeg lover deg, hu gjør det, altså!)

for å få tiden til å gå. Det er nemlig ikke SÅ mye å finne på i korridorene på Telemark Sykehus

(altså, ikke at selvutløser på kameraet med posering foran røykeskuret "er du med, mamma? Haha. Seriøst? haha. Konge. Er du med, Åshild? Ikke? okå, mamma, da gjør vi to det!", heistur * 6 og MASSE annet sprelske og sprø påfunn vi gærne Eklunnanne kan finne på er KANONGØY, men... jah)

men når vi treffer på Øystein innimellom slaga,
sånn helt tilfeldig,
så lyste vi alle opp.

(liiitt lett på tårekanalene these days, så første gangen vi så han
-da tenkte jo alle at Marianne hadde født, og at alt var fryd og gammen - og derav tårene!)

Og plutselig har han som tidligere var littebittegranne plagsom

("Kari, jeg holder hånda mi i panna di, med en strak arm, dermed klarer du ikke å ta igjen uansett, for dine armer er en meter kortere enn mine", han som plasserte meg opp i en dukkevogn og sleit med å tørke av seg fliret, han som rippa opp Celine Dion-cden min mens han sa "sånn, da har du lært at du ikke tuller med meg!")

blitt voksen, superfin og vordende far.

Og en stund over midnatt kom ei veldig søt jente
med bollekinn til verden.
Da hadde Marianne vært superwoman i 25 timer

(først har Marianne gått en uke (er du KLAR over hvor mange minutter over termin det er?) over tiden, og så tok det 25 timer fra hun ble lagt inn og til lillegullet var ute. Da snakker man virkelig om utholdenhet og styrke!)

og kunne endelig ha lille Sophia i armene sine, vel fortjent!

(og jeg? Jeg gleder meg til å bli superdupertante!)

BYFERIE!

Jeg slår et slag for byferie.

Med øyhopping i Oslo-fjorden.

Sol og lekeplass, sjø

og blå himmel.

spar meg for gnålet om

vinterfjell og ski.

Gi meg nesten-sommer!

Du låg skjelvande av angst på kne
og svetten rant som blo
og venene du hadde med
dei som i største ro
dei svikta då du trengte dei
du hadde gitt dei alt
dei valde minste motstands vei
og svikta då det gjalt

Og eg har tenkt det sko 'kje eg ha gjort
eg sko ha kjempa saman med deg
holdt rundt deg og tørka svetten bort
- gjort ka eg kunne for å gle deg.

Dei dømde deg te død og pine
spotta deg og lo
og ein av dei du kalla dine fornekta og bedro
Han svikta då du trengte han
du hadde gitt ham alt.
han var ein veik og vesal mann
som svikta då det gjalt.

Men eg vet at eg og svikte
fornekte og bedrar
eg gjer'kje det eg v et eg plikte
- eg e hjertelaus og hard.
e likasel for andres nød
ofte blind for venners sorg
ka bryr det meg dei andres død
min kulde e så fast ein 'borg.

Likavel e du lika gla' i meg
tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
og tar te å vaska beina mine


Likavel e du lika gla' i meg
tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
og tar te å vaska beina mine


(t/m: bjørn eidsvåg)

Plutselig kan man late

som om det er (litt) sommer

i Oslo.

Og hva er det?

Jo det er ...

... FINT!

FOREKSEMPEL EN BURSDAG,
I TILFELDIG REKKEFØLGE!

Nr 1) (denne kom faktisk rett) er å jobbe i
en barnehage. For da får man KRONE!
(iiiii. Jentehyl!)

Nr 5) Ut på tur etter tapasfesten!

Nr 4) Ikke AKKURAT slanking når
super-duper-vert Gunhild steller istand.

Nr 2) Med slike folk på gjestelista
blir det VELDIG god stemning.

Nr 3) Gratulerer med dagen-sang.
Da ble jeg litt flau!

(Men glad også, da!)

Nr 6) etterpå at alt er ferdig gjør man:

spiser mini-pizza,
scampi,
fylte sjampiser,
aioli,
asparges m/ skinke,
potetgull,
lakse-rull,
pasta-salat,
brød,
meksikanske kjøttboller,
og såååånt som folk hadde laget.

og så setter man på "Keepern til Liverpool"
og sovner i den ene enden av sofaen.
Gunhild i den andre. Og så svarer du "nei"
når Gunhild spør om vi skal gå og legge oss.

For man vil jo ikke at sånne dager
skal bli ferdige.

jeg

tror

jeg

er

lykkelig...

Vi velger ut

hva vi vil

vise til verden.

Og, vi legger

også kanskje

til

noe i samme

slengen.

Trekker fra

ting vi ikke vil

vise.

x antall statuslinjer

som detaljert

legger ut

venne, kjæreste

og ektefelle-statuser.

Planer for helga.

Året og blablabla.

ER alle så lykkelige?

nei.

Det har jeg

litt

vanskelig

for å tro.

PÅ RETT SPOR!

Igår tok jeg en råsjans ved å ta litt for lite klær på meg.
Jeg kjører bil, tenkte jeg, derfor behøver jeg ikke så saikomye klær.
Og jammenmeg, det gjorde jeg ikke heller.
Det var en varm virkelighet som møtte meg utenfor døra på Nordstrand.
Helt vannvittig fint!

Og vips er det snart sommer,
og da skal jeg ta opp badenymfe-tradisjonen fra jeg var liten:

Bruke èn time på å komme meg uti sjøen/vannet...

("det_er_så kaldt!!")

...for så å bade i kanskje TO timer i strekk.

Deilig!

Idag er en av disse dagene hvor jeg kunne skrevet om mye forskjellig. Om fredagsvakta, når vi satt på rekke og rad, beboerne og jeg, med saft/hvitvin/oboy som drikke. Vi så på Norske Talenter. Stuptrøtte hele gjengen, men ingen ville sove (jeg hadde jo O`boy OG var på jobb, mens beboerne ville se på disse "fantastisk dyktige, unge menneskene på fjernsynet" fremfor å dra til Legoland). Eller når jeg var i superduper godt humør i sentrum igår. Jeg hilste på en mafiaboss (vi har faktisk LÆRT om kjennetegnene på skolen, og igår møtte jeg på en av "disse") i sentrum. Han kjørte en de-dritdyr BMW, jeg kjørte en Toyota Corolla (men...Toyota har VELDIG mye mindre besøk på verkstedet. Et aldri så lite stikk i siden til alle andre bil-eiere). Og han slapp meg forbi. Min reaksjon? Til denne übertøffe mafia-bossen? Jeg hilste på han med et STORT smil og en gedigen håndbevegelse. For, i et lite øyeblikk, glemte jeg at jeg ikke var i Bamble (Telemark), men i Oslo -hvor man kanskje ikke hilser så hjertelig på folk. Og kanskje ikke underverdenens Konge. Med stor K. Jah. Eller at jeg kan skrive om min store kjærlighet for Paul Simons`"Love And Hard Times". "It`s just love, love, love, love, lo-ove". Skjør og fin sang! (og for å hente meg inn på white trash-lista, så føyer jeg til at jeg også har hørt på Shania Twains` "Man, I Feel Like A Woman" idag). Jeg kan skrive om mye.

Men velger å skrive om DETTE:

Gunhild!

Fordi hun arrangerer overraskelsesbursdag for meg på torsdag. Klokka da og der. Og her! Jeg veit om alt. Haha. Men hun drar igang ting. Og blir med på suppespising på et sted hvor de har utstoppa dyr overalt.

Og til sist for at Mini-Vindi kjører bilen ut av en luke-parkering-i-oppover-bakke for meg. Selv om "heime he oss automatgir" var det siste hu sa før hu satte igang, så klarte hu det upåklagelig bra. Bra!

Og, ja, Gunhildsen, jeg brukte dette bildet her som ill.bilde.
Jeg veet du elsker det!

Imorgen veit jeg om noen som setter sine føtter på italiensk jord,
en gjeng elever som skal spasere langs gatene i Paris.
Ei heldig jente bor i London.
En annen har bestilt billetter til København.
Kenya og Tanzania får straks besøk av ei fin ei.

Jeg, jeg skal på tidligvakt imorgen.

Ikke litt reisesjuk , engang.

AKSJON "JEVNT HUMØR"

Jeg har ei lita uke igjen som 22åring.

Hvert år sier jeg til meg selv (og til alle andre rundt) "tenk at jeg har blitt SÅ gammel". Litt rart å tenke på at jeg syntes jeg var så til de GRADER moden som 16 og 17-åring og at jeg tenkte det bare kunne gå nedover derifra. Noe jeg fant ut stemmer. (Neida). (Joda).

men.

Jeg har fremdeles et følelsesregister lik en hormonell atombombe av en fjortenårig jente (som får stemmeleie lik et forkjøla marsvin hver gang engasjementet angriper den fornuftige delen av hjernen) og humøret kan virkelig ta seg en spasertur ned i dødsskyggens dal -like mye som gleden kan ta overhånd ved tanken på at 74-bussen har en sjåfør som ikke kjører i bare 20 km/t over Ekebergslettene.

14 år.

Jeg er, med andre ord, 9 år på overtid
med tanke på oppføre meg etter alderen.

Øverst på ønskelisten over gaveønsker dette året, blir dermed et jevnt humør.
At jeg oppfører meg etter alderen.

(klart, jeg ønsker meg en hest, plateinnspilling,
scooter og en bli-ny-dag hos Jan Thomas
-men det kommer i andre rekke)

MYKJE MEIR!

Plutselig er det en virkelig og reell fare for at jeg blir av typen "jeg blir faktisk rastløs hvis jeg ikke får trent i løpet av en uke". Den typen mennesker har jeg tidligere hatt lyst til å skyte i leggen. Dobbelthaken ved det hele er at tiden ikke alltid strekker til, og løsningen blir en riimelig groggy Kari på 07.15-banen inn til byen.

Tre mennesker skal takkes:

YNGVAR (bildet, som forøvrig Nina Hansen, for Dagbladet har tatt ). Rett og slett for at han klarer å lure oss med "eg trena kun 3 tima kvar veke" -og han som kunne vært stand in for Herkules i enhver Disneyoppfølger. Det gir sånne som meg som LETT kunne vært stand in for a "Kari" i Fredrikssons Fabrikk -se DENNE filmen, og du ser navnesøstra mi!- håp om at man ikke må trene 8 timer, 4 ganger i uka. Tusen takk, Yngvar, for at du inspirerer til trening med "ta trappa framfor heisen"-prat!

Øyvindsen: For at han satte meg, med full rett, på plass når vi var på treningssenteret. Jeg hadde satt ny rekord i antall ganger det går an å si "jeg ÆÆR ikke sterk, Øyvind!! jeg lover deg. Skikkelig sva-ak. Og jeg er ikke av typen som SIER at jeg er svak og så er jeg plutselig dritsterk. Neheheehi, jeg er S-E-VAK!". -Kari, nå sier du bare ikke det mer. Og så ble han plutselig min egen versjon av Yngvar. "se her, ja, du har kjempebra teknikk når du løfter stanga!" (herlig, sant, her fokuseres det ikke på at jeg må trene bare med stanga, pga manglende styrketrening de siste 23 årene -her fokuseres det på teknikken!)

Åshild: For at hun hele tiden har tro på meg. Og for at hu gir linker til Yngvar-relaterte saker på internett. Og for at hu spør "har du trena idag?". Og (for siste gang jeg bruker "og" i begynnelsen av en setning) for at hu har sagt seg villig til å sykle ved siden av meg når jeg skal løpe i skogen, og riktig heie meg frem!

tusen takk! No skal det trenes MYKJE MEIR!

ÆRLIG. RETT PÅ SAK. HERLIG.

Fader Vår.

Du som er i himmelen. Eller hvor du måtte være, det spiller jo ingen rolle.

Nå må du sannelig være med meg, for dette greier jeg ikke alene!

Takk for alle oppgaver du har gitt meg, takk for prøvelser, vanskeligheter. Takk for sykdom og dyp glede. Takk for at jeg har fått beholde min barnetro. Vær med mine kjære. Beskytt alle som er annerledes og som har meget å stri med.

Takk Gud for alt du gir. Tusen takk for alt det jeg har fått lov til å gi. La meg ikke miste styrken min. Gi meg mot og kraft. Hvis jeg våkner igjen, tar vi en real prat.

Amen.

(Fremført av Gunnar Stålsett i bisettelsen til Wenche Foss, Oslo Domkirke 04.04.2011)

PRATE-PRATE-PRATE-LE-PRATE-PRATE-PRATE

Tove har vært borte en stund, og igår var det endelig tid for å ta opp det tapte. Oppdatering på hva som har skjedd den siste tiden og sånt. Pannekaker (ganger 6. "Men de er så små, så eegentlig har jeg bare spist 3") og vann fra det fineste glasset hun har. Og prating. Denne søndagskvelden hadde Tove ekstra mye på hjertet, og når det er masse ord inni hjertet -da er lydnivået enda høyere. Til slutt måtte jeg faktisk spørre om hu kunne snakke litt lavere, og resultatet ble en übersjarmerende Tåf som konsentrerte seg noe så inn i granskævven for å prate litt lavere.

Det er deilig med Tove. Jeg har stadig vekk "dette HER sier jeg ikke til mange, ass. hahahaha"-stunder med hu. Fint med ei som har kjent meg siden jeg var ni, og som veit hvordan jeg reagerer ekstremt dårlig/bra (stryk det som ikke passer) på ting. Som ler veldig med meg når jeg prøver intenst å kvele en latter (kvele en gjesp er ingenting imot det å kvele en latterkule) når hu forteller noe som egentlig er litt alvorlig ("sorry, sorry, sorry Tove!! Jeg klarer ikke å holde latteren tilbake")

Og så er det fint når jeg kan si ting rett ut ("jeg sover ikke over hos deg alikavel, men er hos deg mange timer") uten å måtte gå rundt grøten. Grøten blir kald, vite.

foto: Øyvind Ganesh Eknes

SåNt Er FiNt.

jeg er en klemmejente. Liker alle slags klemmer.

Så altfor lenge siden sist-klemmer.

Gøy at du var på MF idag-klem.

Er du også på jobb-klem?

Jeg er forelska i deg-klem.

Jeg tar innersvingen på deg, beboer

(når jeg går forbi. Det er alltid en slager å si det)

på jobb-klem.

Du er verdens fineste 3åring-klem.

Lang klem til deg (mens jeg hvisker hvordan jeg har det)-klem.

Shake-shake-shake-klem.

I det hele tatt. Klemming er dritkoselig.

Se 0.05 og bli sjarmert i SENK!

Kari, snart 23

Noen dager vil man:

• Se Tree Hill i fjorten timer

• Gå med briller og uten sminke

• Svare kort og barnslig

• Ligge heeelt stille i ro (bilde-ill.)

"noen dager" er idag.

Men idag skal bli gjort til:

• Se "Fanny og Aleksander" på Nationaltheatret.

Det, folkens, gjør
nok litt av alt på motivasjonen
(og ønsket om å være 17)