Idag er en av disse dagene hvor jeg kunne skrevet om mye forskjellig. Om fredagsvakta, når vi satt på rekke og rad, beboerne og jeg, med saft/hvitvin/oboy som drikke. Vi så på Norske Talenter. Stuptrøtte hele gjengen, men ingen ville sove (jeg hadde jo O`boy OG var på jobb, mens beboerne ville se på disse "fantastisk dyktige, unge menneskene på fjernsynet" fremfor å dra til Legoland). Eller når jeg var i superduper godt humør i sentrum igår. Jeg hilste på en mafiaboss (vi har faktisk LÆRT om kjennetegnene på skolen, og igår møtte jeg på en av "disse") i sentrum. Han kjørte en de-dritdyr BMW, jeg kjørte en Toyota Corolla (men...Toyota har VELDIG mye mindre besøk på verkstedet. Et aldri så lite stikk i siden til alle andre bil-eiere). Og han slapp meg forbi. Min reaksjon? Til denne übertøffe mafia-bossen? Jeg hilste på han med et STORT smil og en gedigen håndbevegelse. For, i et lite øyeblikk, glemte jeg at jeg ikke var i Bamble (Telemark), men i Oslo -hvor man kanskje ikke hilser så hjertelig på folk. Og kanskje ikke underverdenens Konge. Med stor K. Jah. Eller at jeg kan skrive om min store kjærlighet for Paul Simons`"Love And Hard Times". "It`s just love, love, love, love, lo-ove". Skjør og fin sang! (og for å hente meg inn på white trash-lista, så føyer jeg til at jeg også har hørt på Shania Twains` "Man, I Feel Like A Woman" idag). Jeg kan skrive om mye.

Men velger å skrive om DETTE:

Gunhild!

Fordi hun arrangerer overraskelsesbursdag for meg på torsdag. Klokka da og der. Og her! Jeg veit om alt. Haha. Men hun drar igang ting. Og blir med på suppespising på et sted hvor de har utstoppa dyr overalt.

Og til sist for at Mini-Vindi kjører bilen ut av en luke-parkering-i-oppover-bakke for meg. Selv om "heime he oss automatgir" var det siste hu sa før hu satte igang, så klarte hu det upåklagelig bra. Bra!

Og, ja, Gunhildsen, jeg brukte dette bildet her som ill.bilde.
Jeg veet du elsker det!