ENDELIG!

I natt kom verdens søteste Sophia til verden

(ikke tenk på DET, Sophia, der vi veenta og veenta på deg i mange halvtimer over termin!)

og vi Osloværingene

(sjåførene Pappa og Minstemann + passasjerene Mamma og Søstra)

fikk oss en tur til gamle trakter til tiden før 1997,

(innimellom visitt-tid tok vi oss en tur nedover memory lane i Skien. Myy-h-yye "Pappa, kjør LITT saktere, er du grei!!" innimellom 15km/t-råninga vår. Kan liksom ikke kjøre for sakte i et strøk man har bodd i mer enn et tiår. Tur i parken, is på Bergbys, opp til fotballbanen, opp til der hvor butikken en gang stod (morsomt, rett før svingen gjorde jeg kamera klart. Sa "HER har jeg kjøpt kanskje en milliard bugg-tyggiser"-regla og gjorde meg klar for å si "hehe! SÅ liten butikk. Jeg husker den var myye større". Så får jeg et ground zero-øyeblikk når jeg innser at hele driten har blitt revet bort, og det er bare et stort hull igjen av Frogner-butikken) og ned til der hvor vi gikk på søndagsskole i alle år. Kjøringa gikk forbi barneskolen min og huset vi bodde i og forbi Brekkeparken hvor Den Grå Dame går igjen i gangene (jeg lover deg, hu gjør det, altså!)

for å få tiden til å gå. Det er nemlig ikke SÅ mye å finne på i korridorene på Telemark Sykehus

(altså, ikke at selvutløser på kameraet med posering foran røykeskuret "er du med, mamma? Haha. Seriøst? haha. Konge. Er du med, Åshild? Ikke? okå, mamma, da gjør vi to det!", heistur * 6 og MASSE annet sprelske og sprø påfunn vi gærne Eklunnanne kan finne på er KANONGØY, men... jah)

men når vi treffer på Øystein innimellom slaga,
sånn helt tilfeldig,
så lyste vi alle opp.

(liiitt lett på tårekanalene these days, så første gangen vi så han
-da tenkte jo alle at Marianne hadde født, og at alt var fryd og gammen - og derav tårene!)

Og plutselig har han som tidligere var littebittegranne plagsom

("Kari, jeg holder hånda mi i panna di, med en strak arm, dermed klarer du ikke å ta igjen uansett, for dine armer er en meter kortere enn mine", han som plasserte meg opp i en dukkevogn og sleit med å tørke av seg fliret, han som rippa opp Celine Dion-cden min mens han sa "sånn, da har du lært at du ikke tuller med meg!")

blitt voksen, superfin og vordende far.

Og en stund over midnatt kom ei veldig søt jente
med bollekinn til verden.
Da hadde Marianne vært superwoman i 25 timer

(først har Marianne gått en uke (er du KLAR over hvor mange minutter over termin det er?) over tiden, og så tok det 25 timer fra hun ble lagt inn og til lillegullet var ute. Da snakker man virkelig om utholdenhet og styrke!)

og kunne endelig ha lille Sophia i armene sine, vel fortjent!

(og jeg? Jeg gleder meg til å bli superdupertante!)