JEG VELGER MEG OKTOBER

Jeg har alltid vært sånn, og
merker jeg ikke har forandra meg stort:

jeg ligger gjerne 3-4 måneder foran skjema. Så nå gleder jeg meg egentlig litt til høsten, jeg. På med luer og skjerf. Litt film der, god middag der. Tepper og stearinlys. Bok og blad. Jeg synes det er koselig!

Men for all, all, all del.

Jeg elsker sommeren også. Men denne tiden gleda jeg meg veldig til i mars. Nå venter oktober på gleder-seg-til-lista.

i den fine kjellerleiligheten.
Som SKAPT for høsten.

DRØMMEDAGER

Jeg trodde jeg hadde slutta å le høyt, mye og masse. Sånn "SE på MEG, da, HØR hvor høyt jeg kan le!!". Jeg var helt klin kokos i førsteklasse på videregående. Så har det stabilisert seg litt de siste åra. Lattermild, ja, men har klart å beherske meg. Until now. Jeg har ledd så mye at hadde jeg vært en utenforstående (som hadde stått og observert meg) så hadde jeg tenkt:

Ler hu der h e l e tiden?!

For jeg har virkelig ledd fra torsdag kveld og frem til nå, mandag kveld. Forrige bloggpost handla også om latter. Men jeg nådde nye høyder denne helgen. Jeg har hatt det så fint. Svever enda, og var på gråten (som så oftest når jeg drar fra landet i sør) når jeg innså at denne helgen sakte men sikkert ebba ut. Men jaffal, her er noen smakebiter fra en deilig, deilig tur nedover.

Først sjekka jeg inn på Hotell Birkeland.
Vertskapet var, som alltid, feiende flotte og fine.

Så bevega jeg meg videre opp til andre,
også feiende, flotte og fine, folk.

Noen SØTERE enn andre.

Innimellom slaga sniker man seg ned til sentrum,
for å ta seg en halvtimes ispause på Nottos.
Kjærlighet!

Sørlandet = SJØ!
sjø = BÅT!
båt = LYKKE!
Lykke = MINA!
Mina = LATTERKRAMPE!

Volleyballskiiiiills

Nattevakt siste natta. Når ingen sover.
Endte med, te-ro det eller ei, latterkuler.

Besøk i sommerparadis (Risøya) hos kremen av
Den Ariske Rase: Eivind. Mye morro!

sol, sol, sol og idyll på Risøya.
Regner nemlig aldri der.

...og så suuuste jeg hjem igjen i bilen sammen med Svein Olav. Da kan man foreksempel synge med på alle P4 sommerfavoritter. "We`re going to Ibiza". Det at sangene går høyt i både tonelinje og volum er ingen hindring for sånne som oss.

åh. FINT!

DA LODDE JEG!

Når jeg skulle føre Tove til overraskelsesfesten. "Jaa, her er det en litt høy kant du må tråkke over". Det var selvsagt ikke noe høy kant, og Tove så kjempeteit ut. Vi (les: Jeg) kunne ikke brydd oss mindre. Men når det plutselig kom kjentfolk, som hørte fnising vår (som klatra seg opp til en deilig femmer på richters skala) -da ble vi så flaue... -at vi feira det med å fnise enda litt mer. (Tror faktisk jeg tissa litt på meg, for jeg lo så mye)

Livet med Bodil er alltid en fest. Denne kvelden i sommersola var intet unntak. "Vi trøndere er så glade, så lett til sinns". Elskere! muntre folk som ikke tar seg selv høytidelig = klassiker.

Kari Anne skulle være naturlig. Det endte med at jeg lodde (nydelig ord) masse når jeg så dette bildet. Her er jenta som virkelig kan k o s e seg med grillings i Stensbergparken.

Altså. Man behøver ikke forstå et speilrefleks selv om man har kjøpt seg det. Zoom? Neiida. Er så fint, atte. Dette er faktisk andre bilde vi tok med samme resultat. Bare med enda mer latter over mine tekniske finesser og ferdigheter.

En god latter forlenger livet.
Dere blir altså ikke kvitt meg med det første.

KJØR REPRISE!
DA CAPO!
MER!
MER!

Egypt med Maria og Daniel! (hehe)

Telemarkstur med søstra

London & Paris med Tovi og Elin

Kenya & Tanzania med Maja

Ghana med Tåf


Sørlandet, med alle de fine det innebærer


Jeg vil til det store ut-
og innland igjen.
Ut på tur!

The soundtrack of
my life:

POKER FACE
WE ARE THE PLAYBO MEN

WHITE TRASH

(illustrasjonsbilde)

Det er noen dager som skiller seg ut fra andre, som rett og slett er gode fra du står opp til langt på dag. Som feks ei jente (vi kan kalle a Kari) opplevde på en helt vanlig søndag. Etter en saftig arbeidsuke med Dolly Partons "9-5" på hjernen både mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag (dobbelvakt -dermed 9-10), lørdag (funka så bra med dobbelvakt, så jeg klinte til med en til dagen etter. Så: 9-10) og ei govakt nå idag. Det er her denne dagen kommer inn i bildet. Go-dagen hvor man er så sliten at man bryr seg hakket for lite om sitt ytre.

fordi

Det er dager (som feks idag) da man innser at, nei, her var det ikke mange reine klærne igjen. Lommeboka med busskort, hvor la jeg det? og det håret. Det møkkadrittteite håret (skal til frisøren imorgen, og idag kunne jeg SKINNA meg. Godt det er imorgen jeg ska klippe det, og ikke tidligere idag) Men uansett. Mye som skal ordnes, på altfor liten tid (siden bussen går om 1,5 min)

så

Jeg fikk på meg en boyfriendjeans (oh, the ironi) og en litt småslapp sort genser, slang på meg den hvite veska og begynte å løpe etter bussen. Mens jeg løper, så innser jeg at det faktisk er langt ute i juni -og at jeg har kledd meg som en overoptimist vårjente i februar. Varmt. Likevel, det topper så deilig når jeg møter i fra ungdomsskolen på nationaltheateret. (Thank you, Thorne. Lover deg, det skjer hveer gang jeg ikke har stelt meg, jeg møter noen fra hundre år tilbake).

ge-reat!

Siden sist har hu blitt Miss World, utdanna seg til å bli god i alt og har en stil som til ogmed slår Victoria på konserten dagen før dagen (og det er en bragd, for da var Vicky heelt utrolig nydelig). Håret er superb. Sånne fine, fine bølger i håret. Dødsfin farge på det. Ikke no ettervekst her i gården, nei.

Og der står jeg.

Uten sminke, flatt hår (siden jeg ikke rakk å føne håret mitt), en bukse som gjør rompa mi like brei som Ring 3 er lang og tidenes mest slitte genser. Med en sjokolade i hånda (kan noen stemme i med sangen "White trash"?!). Hu var nå søt, da, løy så det rant ("du ser... eh.. bra ut, Kari").

Men det går seg til! Kropp er topp.

(Åhjælp. Jeg døør. SÅ FINT!)

Kjære, kjære verdens, verdens
vakreste kvinne:
KRONPRINSESSE VICTORIA!

Jeg har vært på jobb idag, men ellers hadde jeg selvsagt kommet på slottet for å henge med deg, kungen och alla dom andra. Men! Jeg har nå vært inne på aftonbladet.se, har fire vinduer oppe på pcen min (hvor alle viser bilder, filmer og linker fra dagen deres) og NRK sin sending er på hele tiden (eller, av og til zapper jeg over til tv2 for å se på dokumentaren fra livet ditt). Dermed kompanserer jeg litt.

Og du ER så vakker.
Jeg er i nesegrus beundring.

Du og Daniel ligner på hverandre, og det betyr jo at det varer. Det har nemlig min kongelige ekspert av en venninne fortalt meg. Nå når jeg skriver, så ler jeg litt av meg selv -for jeg er så rørt av hele dagen din. Hehe. Ayayay. Åtte år har dere vært sammen. Og jeg skriver så tullete og rart. Begynner mange setninger med "og". Det er jo fyfy. Men (heller ikke starte en setning med "Men") -det her er en dag utenom det vanlige. Dette er din (og litt Daniels og, shelvklart) dag, og jeg kjenner bare at jeg unner deg dette.

Jeg UNNER deg virkelig dette.

Stor klem fra Kari

SØTE BOKA

DU DUMME, DUMME JENTE

det går ikke an å laste opp bilder ikveld, visst. Jaja. Men det er igrunnen like greit, for jeg skal skrive om to teite, teite ting jeg har gjort den siste tiden.

1) Når man har det veldig, veldig travelt (som i "jada, Tove, jeg slutter på jobb da og da, skal bare ha noen ærender i byen, ta trikken hjem, riste av meg spor fra barnehagelivet og så kjøre ned til byen for å hente deg (i rushtiden) på ei litta time") og skal få ting til å gå rimelig kjapt, så er det ikke lurt å barbere leggene.

IKKE lurt.

Det som kan skje (sier ikke at det skjedde meg, altså) er at du rasper opp masse (okå.. litt) hud rundt ankelen, slik at det faktisk blir kritthvitt i noen sekunder (og da rekker du å tenke "hm, hva skjeer egentlig nå?") og så bare fosser det ut blod (da rekker du ikke å tenke noenting i det hele tatt, før gulvet har sjarmerende blodflekker overalt) mens man innser at "hey, jeg har slutta på sykepleien. Jeg kan nå offentlig si at dette er ekkelt, vondt og ubehagelig, dette her med sår". Og så skal det helst ikke slutte å blø. Sånn at man trenger nye filler til å tørke bort dette naturlige ketchupsølet, og takker og lover og priser for at man er hjemme hos mamma og bare kan rope "ey, mamma?? liiiten krise her oppe. Haru plaster?", og så kommer a med hele Ullevål Sykehus sin forsyning av plaster. Jeg kunne altså velge og vrake, og valgte selvsagt den som gjorde at såret så størst og mest vondt ut

(medlidenhet = veldig undervurdert greie).

Problemet er bare at dette plasteret (som egentlig var en bandasjegreie) ga NULL luft til såret. Kjempemessig. Så idag, to dager seinere, måtte det skje: Plasteret måtte vike plass for nada & ingenting. Luft. Men mellom det å ha et plaster på, og det å ikke ha noe plaster på -der finner man `riv av plasteret`-seansen. Det er så drittvondt, at jeg skriver ikke om det engang. Så, for å oppsummere:

Ikke barber leggene når du har det travelt,
veldig mange detaljer som dermed skal skrives om på bloggen.

2) Bær ned altfor mye ned en trapp, altså ikke gå to runder. Da knuser du nemlig en vase (som egentlig var kjempefin) i førti milliarder biter, og må støvsuge og blæblæblæ. Noe som tar veldig mye mer tid, enn å bare gå to runder. Jeg lover.

Så da har jeg lært disse to feilene for oss alle.
Medlidenhet (som er veldig undervurdert)
kan sendes til Nordstrand.

OM Å VÆRE FIN (ere)

Fant et gammelt stykke gummi som viste en strålende, blid Kari rundt trettenårsalderen. Og plutselig innser jeg at etterhvert som tiden har gått, så har jeg forandra meg. (Merkelig det der, tenåra er ikke alltid så kult). Og nå kommer "JEG HAR DET BARE SÅ SÆBLA BRA"-bloggposten som alle elsker å lese. Elsker. Neida, men jeg ser jo at jeg har hatt godt av linser, lenger hår og litt mascara på dådyrvippene mine. For jeg så virkelig ut som en traktorlesbe med ihjelbleka hår, pinnkort hår (på et tidspunkt hadde jeg faktisk 1 cm langt hår. 1 CM!) og griserosa hudtone. Morsomt at jeg gikk rundt og lurte på åffer jeg var singel.

Jeg leer.

OM Å FÅ GODE
TOVE TILBAKE

Tove kom hjem fra Ghana. Eneste rette man kan gjøre er å kjøpe seg en engangsgrill, kylling + potetsalat og mozell. Og maiskolber (men vi hadde ikke boksåpner, så den blir til senere) Deretter kjøre ut til Malmøya og prata skiiit i to timer. Kjemgøy og fint og ærlig. King Kong. Så tar man bind for øynene hennes, og sier at en overraskelse venter henne. Overraskelsen kan foreksempel være at Vigdis & Elisabeth har stelt i stand "velkommen hjem"-fest for Tove. (Å, så fint. SÅNT må man gjøre mer av) Mange av vennene hennes hadde tatt turen.

Og Tove. Jeg er heldig som er venninna hennes. Det er nemlig så fint. Og nå venter en deilig høst med unge frk Bø.

FINT. VELKOMMEN hjem Ms Ghana!

NÅR EFFEKTIV ER MELLOMNAVNET

Deilig når man bruker omtrent et døgn (!) på å vaske en liten kjellerleilighet. Fordi det til slutt blir sånn at man tar pause fra pausene for å vaske litt. Åjaseheerja, selvutløser på kameraet mitt. Setter av en litta totimersøkt på det. Og der begynte søren meg hu med chattinga på facebook as well. Jamen, jeg må jo svare? må jeg ikke? MEN! putene er jaffal lufta og.. oppvasken snart unnagjort.

Det vil si jeg bare har badet, gangen, stua og mitt eget rom igjen. Etter et døgn på saken. Deilig å få brukt dagene skikkelig.

EN TID FOR ALT

Idag er det lørdag, og jeg tenker på tid. Hvordan jeg forsov meg idag, og måtte løpe til t-banen. Jeg hadde bare en halvtime på meg. Og selvsagt rota jeg det til. Jeg fant ikke brynsengshøgda. Ingen i det området visste det heller ("nei, du, jeg er ikke kjent her. Beklager") og jeg tenkte at det hadde vært godt med et kvarter ekstra. Et kvarter. Hvor mye er egentlig det? masse. Husker jeg stod på flyplassen i Accra og var litt for sent ute. Et kvarter ekstra hadde gitt meg et hav av tid. Sånn er det vel for noen som venter, venter på noen de er småforelsket i. Et kvarter kan jo være hundretusen år (ja, så lenge). Eller hva med år, og år i flertall. Hvor var jeg for to år siden? Da var jeg der ei venninne er nå. Dagen for å si hadet, gråte og le om hverandre. Hvor var jeg for fire måneder siden? Godt på vei mot å leve med senkede skuldre og litt mer slapp av-holdning. Og nå, fire måneder senere er en godgod venninne der jeg var for litt over to uker siden. Også hun skal si hadet til et halvt års opphold. Med alt det innebærer av venner, gleder og mangel på strøm og vann. Hvis jeg nå skal dra den enda lenger: Hvor er jeg om ti år? et spørsmål som det tyter klisjè ut av, men jeg bryr meg ikke. Jeg lurer oppriktig på det. Har jeg to (helt utrolig bråkete) gutter på 4 og 6 år? Eller er jeg i Australia og jobber som eiendomsmegler, og drømmer om å komme tilbake og jobbe som norsk- og samfunnsfaglærer igjen? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at den siste tiden har jeg vært flink til å nyte HER, DER og NÅ. Jeg har det godt, som i at jeg innser at tiden lærer meg ting. Prosesser tar tid. Det tar tid å bli voksen. Det tar tid å innse at livet er godt, tross alt. Skjønner du: Tross alt. Alt.

TING JEG VIL GJØRE IDAG:

og lage en ny og grønn blogg, vel!

En venn er en som vet alt om deg
...og likevel liker deg.

OPPSKRIFT PÅ PERFEKTE DAGER:

lange frokoster
kafebesøk
film * 2
pepsi max i stettglass
latter
pinlig ærlige samtaler
mimring
drømming.

Kjør alt sammen
og nyt hvert sekund.

KOM SNART TILBAKE, MAJA!

(sånn. Nok kliss for en god stund)

DETTE FÅR MEG TIL Å SMILE:

Når hu lille i barnehagen sier til meg: Du Kari? Hvorfor kaller du oss for "folkens" hele tiden?
Når en Ghaneser sier til Tove: I think your friend likes Ghana, she is laughing and smiling ALL the time. Is she always like that?"
Når ei annen i barnehagen sier: Du Kari? Hvorfor ler du hele tiden?

og:

Folk som løper til trikken, akkurat rekker den
-og later som om de ikke er slitne.

KJÆRE BENTE OG GUSTAV!

Takk for at dere leser bloggen min ,
for at dere leser den fast.
Skulle bare mangle at dere fikk deres
egen post på denne siden.

HILSEN KARI

SOMMER I OSLO. BYSOMMER.
(Litta tralle av
Den Lille Bjørnen Nilsen)

Det er sommer - det er varmt om natten.
Liv har tatt på seg den hvite hatten.
Det er 20 grader vann på Katten,
- ihvertfall er det sikkert mer enn 18.
pis krokan-is eller sjokolade!
Ta en svømmetur på Frognerbadet!
Kan du noen steder bedre ha det
enn i Oslo nå på sommer'n når de stressa folka
alle er forsvunnet til Mallorca,
eller sitter i en ferjekø ved Lavik?
Ja ved Lavik!

Det er sommer - det er varme kvelder.
Du kan sove på verandaen, eller
være våken hele natten heller.
uten dyne eller varme feller.
Nå er byen nesten tom for biler.
På benken ligger det en mann og hviler.
Det er så fint i Oslo at jeg tviler
på at noen har no bedre ferie enn de som har blitt igjen
I Oslo uten andre plikter
enn å vanne blomster for ei tante.
Ja, for ei tante!

Det er sommer i Studenterlunden,
(Der går jentene med smil om munnen!)
selv om mye av den er forsvunnen
fordi de graver nedi undergrunnen.
Ennå finns det fortausrestauranter.
Og du kan høre på en gatesanger
som tar samme sangen mange ganger.
Og se mennesker som du kjenner bruke penger
på et smykke som de tror at han har laga sjøl,
som sitter der med butikken i fanget..
Ja, i fanget!

Det er sommer - det er varmt om dagen.
Alle har det nokså bra. Unntagen
dem som klager over vind på Skagen.
Men jeg har kald makrell og pils i magen.
Og har ikke vært på Helgeroa.
Jeg ble sittende pa Herregårdskroa.
Og gikk en tur over VigeJandsbroa
på en natt som var så vann at jeg lå våken helt til
sola rann, og skreiv en vise som jeg gikk og prøvde
nokså stille på balkongen.
Ja, på balkongen.

OM Å HA ET IDYLLISK LIV

Av og til (les: he-le tiden) legger folk ut bilder som viser hvor gøy, fint, søtt, gledelig, FANtastisk og flott liv man har (gjort det sjæl med reisebilder, så skal ikke stå på det -jeg kjenner bjelken i øyet mitt, altså) -men det som skjer med leseren, er at h*n tenker "har jeg et grått liv nå?". Er jeg en kjedelig person? Burde jeg få meg iPhone så jeg kan ta idylliske bilder og legge ut på facebook og blogg?

Svaret er ja. For med iPhone kan man ta idylliske bilder, legge dem ut på facebook -og dermed vise HELE verden hvor fint & flott man har det.

SÅ TIL ALLE SAMMEN:

Anne Lene og jeg har ikke et grått liv, selv ikke etter å ha sett andres utallige koselige, morsomme og flotte bilder rundtomkring. Vi har nemlig gått gjennom bildene våre, og kommet fra til at:

vi har et IDYLLISK liv.


NB! Til dere i epleland: Bare sett over penger på kontoen for reklamen jeg nå har gitt for aaaaifåne.

well, Mr Sir, idag så jeg:

EN BLIND LEDE

EN ANNEN BLIND!

O yeeez.

Ikke for å skryte, altså.

KARI FOTOGRAF GIR TIPS!

Ta en stk venninne som er klar for å bli tatt bilde av, hvor som helst og i litt småteite positurer. La henne henge der en goood stund, slik at hodet blir fylt av deilig, brusende blod. Krydre det hele med en veske som legger et ekstra trykk over halspartiet. Underveis er det uhyre viktig å si "to sek! to sek! straaaks ferdig. Bare hold liiiitt til!", mens du måler, legger til rette og forsøker å holde kameraet rett.

Når du har gjort dette, så skal du se på bildet du har tatt (selvsagt når hu fremdeles henger der) og finne ut at, neih.. Det ble vel et ganske så kjipt bilde, ble det ikke?

"Okå! 2 sek, jeg kommer mot deg! Hold taket litt". LØP mot henne, for nå renner tiden virkelig ut.

Og så tar du noen bilder på måfå, uten å planlegge, måle og se. Bare HÅP at det kanskje blir bra. Og voilà, du har det pærrfekte bildet. Ekte!

SOMMER PÅ JORDA,
SMIL OVERALT

Okå!

GRILLING
ANNE LENE
SOL
OPERATAKET
ELISABETH
IS
MAREN
MARIENLYSTPARKEN
MARTE
IS IGJEN


Dette blir en FIN dag!

Is this love, is this love, is this love,
Is this love that I'm feelin'?

Jeg vet at folk finner hverandre hele tiden, jeg vet at de flytter sammen og elsker hverandre og trenger hverandre og oppdager nye verdener sammen. Men det hjelper ikke, for nå så skjer det med meg og da spiller det ingen rolle hvor ofte det skjer med andre mennesker andre steder i verden.For akkurat dette er magisk. Og akkurat dette har jeg ventet på bestandig.

(blogger jeg ikke husker linken til)

Menneskene er aldri lykkeligere eller vakrere enn når de er forelsket, og glemmer seg selv.

(Odd Børretzen)

I wanna love you and treat you right I wanna love you every day and every night

(Bob Marley)

Jeg gleder meg til jeg blir forelska igjen. Det er så fint å være forelska.

(tulle-Kari som skriver tullebloggposter)

SOM TO DRÅPER VANN!

Åshild slår et slag for: Likbleik attitude
Kari slår et slag for: Solbrun attitude

Begge synes egentlig at
de er finest selv.

"Er ikke leggene litt for brune?!"
og
"de beina der hadde vel hatt godt av litt solskinn".

Om å skrive alt om ingenting

... og oppsummere det viktigste!

Sigrid og jeg fant ut at hengekøya i hagen vår er fin. Særlig under det blomstrende epletreet, under den blå himmelen og varme sola. Med frokost ute i hagen, snakkings om fremtid, fortid, tabutemaer, overfladiske temaer og ta facebook-profilbilder (som ikke ble så fine likavel). Så ble det litt morsomt når hu jeg er boer sammen med tryna ut av hengekøya. Hu skulle til å si "åj, den her var glatt" -men så sklei a rett og slett ut, og ble verdens søteste der hu satt og fikk grønske på den fine minikjolen sin. Når vi ble ferdig med hagen, tok vi på veske og solbriller, ordna håret og tok t-banen ned til byen for å leite etter sko. Jeg skulle ha blå pumps og hvite ballerina, hu skulle egentlig ikke ha noe. Vi endte opp med ett par gammelrosa pumps til henne (åsåfine! lenge leve materialismen) og to par til hennes kjæreste. Og et par pilotbriller til meg. Innimellom dette satt vi i sola og spiste salat, og tenkte at livet er fint. Så kom Maria Fina ned for å møte oss, og til slutt satt vi der -tre jenter og var de-rittrøtte. Men det var godt å komme seg ut og møte hverandre igjen. Sigrid gikk først, for hu skulle opp til Georg Anker Hansen med sko, så jeg og Maria ble igjen og prata litt. Begge veldig trøtte (hu har jo grunn til å være trøtt og sliten i hodet, stakkars eksamenslesehesten sjøl) -men hu fikk nå pressa ut superhemmelig informasjon alikevel. Den rotta!

Men jaffal. Mitt poeng: Jeg hadde en finfin dag med to finfine jenter. Og en hengekøye. Fridagen sin, det.