DA LODDE JEG!

Når jeg skulle føre Tove til overraskelsesfesten. "Jaa, her er det en litt høy kant du må tråkke over". Det var selvsagt ikke noe høy kant, og Tove så kjempeteit ut. Vi (les: Jeg) kunne ikke brydd oss mindre. Men når det plutselig kom kjentfolk, som hørte fnising vår (som klatra seg opp til en deilig femmer på richters skala) -da ble vi så flaue... -at vi feira det med å fnise enda litt mer. (Tror faktisk jeg tissa litt på meg, for jeg lo så mye)

Livet med Bodil er alltid en fest. Denne kvelden i sommersola var intet unntak. "Vi trøndere er så glade, så lett til sinns". Elskere! muntre folk som ikke tar seg selv høytidelig = klassiker.

Kari Anne skulle være naturlig. Det endte med at jeg lodde (nydelig ord) masse når jeg så dette bildet. Her er jenta som virkelig kan k o s e seg med grillings i Stensbergparken.

Altså. Man behøver ikke forstå et speilrefleks selv om man har kjøpt seg det. Zoom? Neiida. Er så fint, atte. Dette er faktisk andre bilde vi tok med samme resultat. Bare med enda mer latter over mine tekniske finesser og ferdigheter.

En god latter forlenger livet.
Dere blir altså ikke kvitt meg med det første.