Om å skrive alt om ingenting

... og oppsummere det viktigste!

Sigrid og jeg fant ut at hengekøya i hagen vår er fin. Særlig under det blomstrende epletreet, under den blå himmelen og varme sola. Med frokost ute i hagen, snakkings om fremtid, fortid, tabutemaer, overfladiske temaer og ta facebook-profilbilder (som ikke ble så fine likavel). Så ble det litt morsomt når hu jeg er boer sammen med tryna ut av hengekøya. Hu skulle til å si "åj, den her var glatt" -men så sklei a rett og slett ut, og ble verdens søteste der hu satt og fikk grønske på den fine minikjolen sin. Når vi ble ferdig med hagen, tok vi på veske og solbriller, ordna håret og tok t-banen ned til byen for å leite etter sko. Jeg skulle ha blå pumps og hvite ballerina, hu skulle egentlig ikke ha noe. Vi endte opp med ett par gammelrosa pumps til henne (åsåfine! lenge leve materialismen) og to par til hennes kjæreste. Og et par pilotbriller til meg. Innimellom dette satt vi i sola og spiste salat, og tenkte at livet er fint. Så kom Maria Fina ned for å møte oss, og til slutt satt vi der -tre jenter og var de-rittrøtte. Men det var godt å komme seg ut og møte hverandre igjen. Sigrid gikk først, for hu skulle opp til Georg Anker Hansen med sko, så jeg og Maria ble igjen og prata litt. Begge veldig trøtte (hu har jo grunn til å være trøtt og sliten i hodet, stakkars eksamenslesehesten sjøl) -men hu fikk nå pressa ut superhemmelig informasjon alikevel. Den rotta!

Men jaffal. Mitt poeng: Jeg hadde en finfin dag med to finfine jenter. Og en hengekøye. Fridagen sin, det.