DRØMMEDAGER

Jeg trodde jeg hadde slutta å le høyt, mye og masse. Sånn "SE på MEG, da, HØR hvor høyt jeg kan le!!". Jeg var helt klin kokos i førsteklasse på videregående. Så har det stabilisert seg litt de siste åra. Lattermild, ja, men har klart å beherske meg. Until now. Jeg har ledd så mye at hadde jeg vært en utenforstående (som hadde stått og observert meg) så hadde jeg tenkt:

Ler hu der h e l e tiden?!

For jeg har virkelig ledd fra torsdag kveld og frem til nå, mandag kveld. Forrige bloggpost handla også om latter. Men jeg nådde nye høyder denne helgen. Jeg har hatt det så fint. Svever enda, og var på gråten (som så oftest når jeg drar fra landet i sør) når jeg innså at denne helgen sakte men sikkert ebba ut. Men jaffal, her er noen smakebiter fra en deilig, deilig tur nedover.

Først sjekka jeg inn på Hotell Birkeland.
Vertskapet var, som alltid, feiende flotte og fine.

Så bevega jeg meg videre opp til andre,
også feiende, flotte og fine, folk.

Noen SØTERE enn andre.

Innimellom slaga sniker man seg ned til sentrum,
for å ta seg en halvtimes ispause på Nottos.
Kjærlighet!

Sørlandet = SJØ!
sjø = BÅT!
båt = LYKKE!
Lykke = MINA!
Mina = LATTERKRAMPE!

Volleyballskiiiiills

Nattevakt siste natta. Når ingen sover.
Endte med, te-ro det eller ei, latterkuler.

Besøk i sommerparadis (Risøya) hos kremen av
Den Ariske Rase: Eivind. Mye morro!

sol, sol, sol og idyll på Risøya.
Regner nemlig aldri der.

...og så suuuste jeg hjem igjen i bilen sammen med Svein Olav. Da kan man foreksempel synge med på alle P4 sommerfavoritter. "We`re going to Ibiza". Det at sangene går høyt i både tonelinje og volum er ingen hindring for sånne som oss.

åh. FINT!