I D Y L L

Flytting er kun, bare, idyll. Intet annet og intet mindre. Ingenting er kjedelig, ingenting er umotiverende. Alt er fryd, gammen -mest gammen. Vasking av karmer, dører, skap, gulv, tak, vegger. ALT er en glede så dyp, så dyp. På toppen troner vel likevel bæring av esker. Slike bananesker. Å, der bunnen er en smule usikker -og man bærer i en fart som ikke ligner katta for å unngå at mursteinbøker skal fly veggimmellom. BARE gøy. Beskjeder og misforståelser (åja, skal du ikke ha den eska med bort? du skulle heller ha det skapet med, ja.) og leilighet i tredje etg uten heis. FE-RYD! Og når det fortsetter på jobben, ja da er jeg i himmelen. Åja, bonemenneskene som har gjort gulvene til et SYN for øyet -de har pressa inn møbler for tre småbarnsbaser inn på et lite (!) rom. Åh, deilig. Fint & flott. Fordelingen der var magisk. Rett og slett magisk. Og når dette her med pakking, vasking, flytting og bæring varer i underkant av to uker, ja, da har jeg det perfekt. Når man bor i rot, jobber i rot, har fritiden sin med å flytte rot... da har man (les: Jeg) det FINT.

likevel.

Jeg ser lyset i tunnellen i form av latterkrampe med kollega i barnehagen (snille han kjøpte jordbær og is-te. "Og hvis du blir tørst, KariKari, så er det bare å ta is-te. Og så kjøpe jeg joooordbær") da vi innså at vi hadde helt ekstremt god tid. Når mamma kjører meg til barnehagejobben, pappa henter meg etter støttekontakt-jobben, Søstra ikke tar ting for gitt og sier kommentarer som får meg til å le, når jeg får ferdigsmurt niste før gamlehjem-jobben, når Maja prater i telefonen med meg selv om "e kom på jobb for fem min sida, og bør egentlig ikke snakke i telefon nå, Kari, men e ska bare fylle på softisen. Så da kan e prate litt", når Maria er supertålmodig med meg og blir med på flytur 06.50 en mandags morgen, når en annen kollega spør om jeg skal ha noe på butikken og han kjøper med sjokolade tilbake og sånt, at venner gifter seg i denne perioden, at jeg kan ta bilder innimellom. Sånne ting.

Det skjer ting som ikke har noe med flytting å gjøre. Og det skjer stadig vekk om dagen.

Heldigvis.