Idag satt jeg på en stol i en heis. Du vet, sånn man vipper ned, akkurat som en klappstol påenmåte. Og da, ja da følte jeg meg som verdens mest late person. Her tok jeg heis, og jeg måtte sette meg ned mens denne heisen tok meg dit jeg skulle.
Men det var verdt det, altså. Trapper? stå på beina?
Ikke denne jenta, nei.
2 kommentarer:
Du får meg til å smile, du Kari! :D
same, same my dear! :)
Legg inn en kommentar