LITTA OPPDATERING FRA UKA

På torsdag fikk vi besøke "Tanz Hands", en skole for funksjonshemmede. Her får de trening i håndarbeide (feks: Smykker, håndkle, hyller, sko, duker m.m) som de selger i en überkoselig butikk. Eieren er dansk, og det ser man lang vei. Jeg følte jeg var i et sommerhus i Danmark. På skolen lager de også proteser, reparerer rullestoler og sveiser sammen både det enee, det andre og det tredje. Et friskt pust inn i en hverdag for disse menneskene, for de er virkelig langt nede på prioriteringslistene på ulike ting. De er rett og slett ikke like verdifulle som andre "normale" mennesker her i Tanzania. Derfor: Glimrende tiltak denne skolen!

Fra skomakerhjørnet.
Hr Andersen ville elska stedet!

Vi fikk også besøkt et spisested hvor vi var omtrent 20 meter fra dyr. Både sebra, pelikan (mulig jeg finner på noe nå, men jeg tror det er navnet. Hilsen dyrenavnekspert, Kari Eklund) og noen ekstremt sjeldne aper. Maja var fra seg av glede! At maten lot vente på seg i omtrent en time, gjorde ingenting for oss to. Heldigvis var drevne Kristin med oss, og fikk fart på kokkene. Ellers hadde vi vel sulta i hjel. Jeg spurte forresten Maja om det hette Pelikan. Da sa hu at "pelikaner er jo rosa". Og disse fuglene var hvite. Så jeg kaller de hvite pelikaner, jeg. Like dumt, det.

Sindre Ettåring tok meg og en familie med
på en aldri så liten fortausrestaurant..

... hvor både maten og humøret var på topp! Sindre kunne også konstantere at "shyllingen e shempegått steikt, og det e ingenting å bekymra seg får. Han e shempegoe, og den smage HEIL fantastisk!", og dermed pøste jeg på med alt av mat og tilbehør. Særlig potetene frista og fikk dermed en stor plass på min asjett (for dere som kjenner meg, poteter = lovelii) -problemet var at disse var dynka i chilli (sikkert ikke, men jeg følte det sånn), så passion-juicen gikk virkelig ned på høykant. "Någen såm vil ha ein te juice?" -jeg, jeg,jeg!

Etter denne helaftenen ble vi litt med inn til Geir og Torunn m/familie (de går på en bibelskole i Danmark, og har praksis her i Arusha). Utrolig koselig. Og det toppa seg når MAJA fikk karra seg bort til oss noen minutter. Hu var litt selskapssjuk. Du kan tro jeg ble glad når jeg hørte hu kom. Yey!

Men idag er det litt trist. Ting blir avlyst pga sykdom (bokturen vi skulle ha i morgen, feks). Det kan jeg leve med. Det at Maja aldri blir riktig frisk, er det verre med. Flott om du er med å be for henne. Hadde vært gull om hu ble frisk, og vi fikk en skikkelig venninnetur til Zanzibar. Likevel, jeg lovte mamma at jeg selv skulle komme hjem om jeg ble sjuk over lengre tid. Så det løftet gjelder vel Maja også. Blir a riktig så ille, så tar vi flyet hjem. Jeg felte èn tåre idag, mens himmelen felte omtrent fire milliarder. Ikke så greit å se Maja dårlig.

Men hu er tapper, og vil ikke hjem. Det er et godt tegn, i det minste! Hu er sta som et esel. Hehe. Jeg sa prisen for en eventuell tur hjem. Svaret kom ganske så kjapt: "Å, det kommer ikkje på tale. Da ska e operere ut blindtarmen, fjerne levra og alt sånn om det ska skje. Så veit du det" Så vi får nå se.

Men bestefar? Hvis vi kommer hjem før tiden,
så tar jeg turen til deg, jeg. Aldri så ille,
at det ikke er godt for noe.

Hilsen M & K
<3