torsdag 12. desember 2013


SKIPPERTAK UNDER EN LØS TIDSKLEMME




Jeg har vel aldri vært den som har jobbet jevnt og flittig. Det har aldri vært min stil dette med å lage hundre utkast, se over fjorten ganger for så til slutt levere et feilfritt produkt. En slik stil hører de priviligerte til.

Gymtimer 

Nei, helt siden jeg seig meg gjennom 800-metern på Bislett Stadion i gymmen på ungdomskolen, så har jeg vært hu som presterer når jeg må. Jeg har kronet meg selv til tittelen skippertaksdronninga, og det e.r. så fortjent. Evige beskjeder om å trene jevnt, ble byttet ut med turer til Rimi i Bogstaveien, for å kjøpe litago sjokolademelk. Og så ble det heller en pinlig affære da jeg til slutt måtte løpe i fotsporene til Grete Waitz på Bislett Stadion. Det gikk seigt & treigt. (Og det er jo litt pinlig når man sliter med å småjogge to (!) runder rundt en gressbane).

Varme til folket!

Videre så har jeg ikke fulgt i min fars fotspor. Der han er klar fire timer før avreise, ender jeg alltid opp med å stresse helt til siste sekund. Bostavelig talt. En prioriteringsevne like bra som Kong Harald er våken, kommer ofte til overflaten. Som å slumre i 50 minutter, fremfor å ha en rolig og god frokost. Fremfor å tusle til bussen, fremfor å være riktig temperert. Jeg prioriterer heller å løpe med boblejakke og briller (fordi jeg ikke har tid til å ta på linsene. En operasjon som tar 20 sekunder, det sier litt om tidspresset, folkens). Resultatet er at jeg kjører med badstu-bussen nedover Ekebergskrenten (den boblejakka kan gjerne fungere utendørs, men innenfor fire vegger blir den omgjort til en vifteovn designet for å gjøre folk kritisk varme på to sekunder). Med duggfriske briller, andpusten ånde og en puls i hundre -tett inntil alle de andre 80 personene som er skvist inn i denne julerøde maskinen. Best når det gjelder -jeg rakk iallefall den hersens bussen.

Eksamenslesing 

Eksamenslesingen er et siste eksempel som kan være litt skremmende. Hvert eneste år kommer disse faste statusene om at "alt er så GØY i eksamensperioden. Vaske tøy, brette klær, støvsuge". 

Mellom oss to: Alt det der er jo fremdeles dritkjedelig

Netflix, derimot, SÅ mye gøyere enn å lese. Plutselig har 13 episoder av "House of cards" gått ned på høykant, og jeg har lært hvordan the real shit er i amerikansk politikk. Da er en halvtimes tbane-tur ned til byen en grei ting på eksamensdagen: 30 minutters intens pugging (med Santa Lucia som the soundtrack of my life. Barnehagekids som virkelig tar sangøvelsen på alvor, den sangen skal sitte som et skudd, uansett om det er en milliard trøtte kontorrotter som trenger noen sekunder ekstra på øyet før en ny dag tar til) av et halvt års pensum. Funker hver gang! 

Per dags dato, just nu

Og nå er det det to og en halv time til jeg skal dra fra huset. Jeg sitter fremdeles i pysjen, klokka er snart halv tre -og jeg har sminket meg som en fresh traktorlesbe. Alt er ikke under kontroll, men gi meg to timer, 29 minutter og 59 sekunder -og så er jeg klar til å beine til 70-bussen. Og selv om det kom 13 år for seint -nå LØPER jeg iallefall 800 hver eneste dag. På tide at jeg og Bislett gjenforenes. 

Ingen kommentarer: