lørdag 28. desember 2013

 

Kan dere ikke bare holde KJEFT?

 


Mulig jeg er en forvokst Dumbo plassert i et digert rom fylt til randen med Porgrunn Porselen, men noen folk snakker bare så enormt høyt. Når de sitter på bussen. Og det er andre som sitter på bussen, men som ikke deltar i samtalen. Folk er rett bak, men man omtent roper til hverandre.

Det kan være i telefonen, med en foran i bussen, en rett ved siden av eller rett bak. Uansett. Fellesnevneren er at lyden når stadig nye høyder, og de eldre kan rett og slett skru av høreapparatene og bikkjene oppfatter lyder så høyfrekventert (nytt ord) som følge av samtalene til disse menneskene.

"Disse menneskene" er veldig forskjellige:

-Det kan være to elever i 9.klasse som diskuterer muntlige karakteren i naturfag. "Og jeg bare: HÆ?! Og hu bare: Ja, du har gjort deg fortjent til en 4`er. Og jeg bare: Whaat?! Jeg har jo gjort leksæne hele tidæn! Og læreren bare: Du får jobbe mer da, Leah."

- Eller det kan være disse å så fantastiske damene på 55+ på vei inn mot Oslo på jentetur - dette er deres helg, deres tur til å skinne! Mannfolka er godt plassert hjemme, og stemningen er bare så ekstremt god. De er høye på livet og seg selv, og ørlittegranne påvirket av noen sterke saker hjemmefra. Det blir for dyrt å kjøpe alt, vite. Gjengen er ofte spottet på en togkupè, hvor de opptar 75% av plassene. De heldige resterende 25%  som ante fred og ingen fare fra bygda og inn til byen, kan nå ta frem hørselsvernet.

- Hva med de to dresskledde mennene som egentlig er så sinnsykt trøtte, men som tvinger frem en høflig (les: Klein) samtale. Tidspunktet er ofte 07.25, og de står skvist mellom resten av Oslos beboere inne på 70-bussen. Alle andre sukker stille for seg selv, mens disse har påtatt seg ansvaret for at en pinlig stillhet iallefall ikke er tilfellet denne mårran. "JAJAJAJÆÆÆJÆJÆJAJAJA, Morten? Harru fått hvilt deg godt nå?! Godt meg helg, ja. Ja. jajaja. JÆÆÆÆJÆJÆJAJAJA!"

- Og så har man de dagene hvor helte Bolteløkka Barnehage bestemmer seg for å ta en sightseeing, og fremkomstmiddelet er t-banen. Det er jo nydelig, for inne i vognene er det et eldorado for å blande lekene "ikke tråkke på gulvet" og "Har ni våra klara, barnestemme kvar?" (fritt gjenfortalt slik jeg husker den). Det er jo så mange stenger (som vanlige mennesker bruker til å holde seg i) som kan benyttes til å slenge seg frem og tilbake, rundt og opp og ned. Alt dirigert av tre overarbeidede ansatte som teller ned år til pensjonsdag. Bare 40 år igjen. Hold ut.

- Eller hu jenta på 25 år som av og til blir så glad for noen nyheter, sint for en historie, engasjert av en oppdatering -og som gjerne deler dette med folk rundt seg. Som kan snakke like høyt til folk som sitter 20 cm unna, som til dem som er 25 meter unna. Hu har ikke helt styringa på volumet, og kunne likesågreit holdt seg for god til å disse mennesker som snakker for høyt. For presidenten, regjerende leder og ekspert for klubben "Vi som snakker for høyt" er sørenmeg undertegnede, aka Dumbo. Men det er så himla deilig å knuse litt porselen i ny og ne.

Ingen kommentarer: