DET VAKRESTE




Jeg bærer med meg en historie jeg hørte for en del år siden. Den er et utdrag fra en rettsak holdt av Sannhetskommisjonen som ble opprettet i Sør-Afrika etter apartheids fall. Historien er en av de vakreste og ekleste jeg vet om. Den puster mot meg som frisk luft, og den er grotesk og anstøtelig.


Den gir løfte om at forsoning er mulig, og den får meg til å lure om det er noe jeg egentlig vil. Om det er noe som hører hjemme her.


En dame på snart 70 år befinner seg i rettsalen og står overfor Mr. Van der Broek som akkurat har blitt funnet skyldig i å ha drept kvinnens sønn og mann, med henne selv som øyenvitne ved begge anledninger. Av dommeren blir hun spurt hva hun ønsker skal skje med mannen.

"Jeg ønsker meg tre ting" begynner hun. "Jeg vil bli tatt med til stedet hvor min mann ble brent, slik at jeg kan samle asken og gi ham en anstendig begravelse".
Hun stopper et øyeblikk og fortsetter. "Mannen min og sønnen min var den eneste familien jeg hadde. Derfor ønsker jeg, for det andre, at Mr. Van der Broek blir min sønn. Han skal komme til meg i ghettoen annenhver uke og tilbringe dagen sammen med meg, slik at jeg kan øse ut over ham den kjærlighet som fortsatt måtte befinne seg i kroppen min.


For det tredje, vil jeg at Mr. Van der Broek skal vite at jeg tilbyr ham min tigivelse fordi Jesus Kristus døde for å gi tilgivelse. Derfor vil jeg be noen om å støtte meg over gulvet, slik at jeg kan ta Mr. Van der Broek i armene mine, omfavne ham og la ham få vite at han virkelig er tilgitt."


Da besvimer Mr. Van der Brock.






(fra IKON, 03#2007, SEPTEMBER. Skrevet av Bendik Vollebæk)