TID

Elsker når tiden snegler seg avgårde, når den vanligvis pleier å suse forbi.

Som foreksempel igår. Jeg trodde klokka var ti på ni, og så var den halv ni.

20 deilige minutter foran skjema. Og sånn fortsatte det; Jeg brukte mindre tid

(eventuelt at minuttene slang på 20 ekstra sekunder per runde) på

ting som skulle bli gjort, og fikk plutselig mer tid på samvittigheten.

"Seheerja, klokka er sørenmæ ikke mer.

Jeg har tid til å koke egg idag. Egg. Luksus!".

Alt var liksom fryd og gammen

(denne gangen var fryd-delen i overveldende flertall)

-helt til jeg går inn og ser på timeplanen, og skolen har bestemt seg

(jadajadajada, det er garantert jeg som har surra. Men på min blogg

kan jeg skylde på alt og alle andre) for å forskyve forelesningen med en time.

Og da var det ikke akkurat som om tiden snegla seg avgårde, nei.