SMAK AV VARME

Idag stod jeg med ei venninne i Bokstaveien. Det riktig tøyt ut med slaps, snø og lignende hedenskap overalt. Overalt utenom oppover mot himmelen. Der var sola tilbake, og VARMA. Den varma kinna våre. Selv om det bare er februar, så kjente vi på den ekstremt deilige april-følelsen. Ubetalelig.

Meeen.

Så holdt jeg på å tryne, rakk å tenke "fhjo, det gikk bra" -begynte dermed å slappe av... og da gikk det som det alltid må gå: Jeg tryna skikkelig. Skikklelig! Sånn at jeg sklir, det ene beinet opp i lufta -slik at legg og lår og halve rygg kommer på bakken. Altså umulig å snike seg unna. Alle ser det. Og når man sier "ja, hehehe, det gikk dødsbra, altså. Merker det ikke, engang. Nesten sånn at det var deilig" -så er det ingen som tror på deg. Særlig at du ikke liider deg gjennom disse sekundene.

Så takka være et høyst usjarmerende fall, innså jeg at det ER en stund til isen, holka, slapsen og snøen fordufter herifra. Det er nok ikke vår enda.

Men nå den kommer, da skal det blir fest og glede og basar, da.
Fryd og gammen!