jeg ELSKER når sånt skjer!

Det virker som om t-banen samler opp hovedstadens sure mennesker. Akkurat som søppelmennene (har du noen gang sett en søppelkvinne? Akkurat som dueunger -hvor ER søppelkvinnene og duebarna?) kjører gjennom byen hver dag for å tømme søppel (kanskje ikke hver dag, men du fatter) -så kjører t-banen rundt for å raske med seg sure mennesker. Rubbel og bit. Kan aldri bli for mange, vite! De samles opp rundt husbegyggelsene, og så kaster sjåføren dem av ved jobben inne i sentrum. Jeg synes også det er rart hvor ivrig folk er på å komme inn på denne samleturen. Ikke slipp folk ut først, men press deg inn -sånn at alt går mye treigere i det lange løp. Kje-m-pesmart.

men jaffal.

Idag var det ei som faktisk gikk litt til siden, slik at (pittelitt) sure folk kom seg av banen. Og så sier a, kort & greit: "Du hadde så fin lue"til meg. Så smilte hu og satte seg ned et annet sted enn der jeg satte meg (grenser for hvor hyggelig man skal være, vi får pent sitte hver for oss). Og når jeg satte meg ned og så i vinduet (slik ALLE gjør, og tror at ingen legger merke til. Men det gjør man altså. Når du har sett ut vinduet og 1 sekund seinere retter litt på frisyren, ja da SKJØNNER jo alle tegninga: Du jåler og finer deg) -så tenkte jeg: Jah, jeg har fin lue -og jeg eelsker når folk tar seg tid til å gi små, greie og usentimentale komplimenter.

-det er finfint!