BARNEHAGEASSISTENTEN

ER TILBAKE!

Jeg har en deilig uke tilbake på jobb.

Barnehageassistenten i meg trer frem, og jeg får kose meg med fiine unger på avdelingen jeg jobba tidligere. Den siste tiden har det vært noen koselige eksempler på latter og koselige stunder, fremprovosert av herlige unger.

Foreksempel nr 1)

Jeg sitter rundt matbordet, og tenker at jeg skal holde samtalen igang. Spør om løst og fast (les: "Kapten Sabeltann -hvordan er egentlig teksten der, dere?" og "Kaan dere "Dyrene i Afrika-sangen") og en slager er alltid tallregler og fargeskalaen. Jeg har fått høre 1-2-3 kanskje åttiåtte ganger, og bestemte meg for å dra frem fargene. De var flinke. De kunne sette navn på både lyseblå og mørkeblå. Og når jeg tilslutt hadde pekt på alt av interiør og klær, spurte jeg litt på tull: Åssen farge er det i ansiktet til Kari? Og så svarte de så kjapt, uten så mye som å TENKE seg om engang: "HVIIIIT! Kari er hviiiit i ansiktet!" (og der, akkurat DER bestemte jeg meg for å reise en liten tur til varmere strøk)

Foreksempel nr 2)

Guttene på avdelingen begynner plutselig å si "gutta, gutta, gutta" når de skal si noe viktig til hverandre. Dette ca tre sekunder etter at jeg har sagt "gutta, gutta, gutta! Nåå tror jeg det er på tide at dere hører på meg". Og det er fint når den ene av de små jentene plutselig sier "kooseliiiiig" når vi sitter i sofaen. Kan de ha blitt påvirket av en viss Frk Eklund?

Foreksempel nr 3)

Unger som nettopp har våkna, og har et utømmelig behov for klemmer. DET er noe jeg kan leve med!