LITTA OPPDATERING

Nå kan jeg vel trygt si at reisefeberen har kommet godt inn under huden min, og jeg kan med gru (snart) telle på en hånd hvor mange dager jeg har igjen på reisefot. Lite populært, spør du minstemann Eklund. 

Lyst til å trekke frem noenperler fra turen så langt:

Samtaler med folka starter alltid (med trykk på både a, l, l, t, i og d) med spørsmål om hvor jeg er fra, hvor gammel jeg er, hvor lenge jeg skal bli og hva jeg synes om Ghana. På et punkt kjente jeg at regla om "Norway, 22, Only 2,5 weeks" og at jeg "just love Ghana" ble kjip. Så jeg svarte "You know what? I`m fro, China!". Reaksjonen fra vedkommende (faktisk ganske mange) var (etter ei litta tenkepause) "Are you sure??" ... "well, yes!" ... "wow!". De tar altså ikke vitsene mine så lett, noe jeg også merka da jeg skulle spille bordtennis.

Motspillerne mine spurte høflig om jeg var god, om jeg kunne spille noe særlig. Når jeg da svarer at jeg er på det olympiske laget i bordtennis, da ble det andre boller. Særlig når jeg begynte å spille, og litt rynking av neser ble populært rundt meg. (kan hu virkelig være på et olympisk lag?).

Ellers så er folk veldig, veldig vennlige og snille. Hvis jeg mister penger på tro-troen (glemte å forklare hva det var i forrige post, det skal jeg huske å forklare en annen gang. Bare ikke akkurat nå) så gir de pengene til meg. OG! som den gode turisten jeg er, så gikk jeg med sekk på markedet (hater forøvrig sekk. Har mamma med meg på laget. Man får liksom stempelet "I love Naturfag og Realfag" dytta nedover seg) -med mobilen og lommeboka oppi en åpen lomme (kjempe!smart!) Altså en buffet av tyvgogs for rundt åtte millioner folk (føltes iallefall som om vi var så mange den dagen) -men INGENting ble stjelt. Gode, vennlige Ghana. Det er virkelig prenta inn i folk: Ikke stjæl. Ikke lag kvælm. Var god og snill. Smelt.

Nei, folkens. Livet på reisefot er jammen digg. Bilder kommer til helgen. 

So long!