OM Å DRA PÅ TUR I NORGE

En stk bestefar og to stk søstre

Søstra og jeg tok likesågreit pappas øyensten (Les: En snerten gråsnelle av en bil) og dro østover. Med "The Letter" altfor høyt på høytaleren, vinduet nede (ja, det er jo vår) og allsang LANGT over grensa kjørte vi nedover E18. Eller, den ene av de to (type den gamle) har jo ikke lappen, så da ble det til at den andre av de to kjørte hele veien. Til vill jubel fra dem begge.

Vel fremme venter tidenes bestefar, med en krykke som aldri var der den skulle være. "Å er den krøkka nå?". Undertegnede fikk brått en åpenbarelse på hvor hu har arva denne FANtastiske evnen til å surre vekk ting: Grandpa!

Det ble mange gode øyeblikk utover kvelden og dagen etterpå, med kanskje kilopraten som en høydare. Vi kom inn på at folk legger på seg, og så spurte Åshild om han kunne se om vi hadde lagt på oss noe særlig. En liten kunstpause fulgte, og så så han på meg: "Jah, du har vel alltid vært litt rund, har du ikke? Har liksom aldri vært så tynnkjeva". Deilig, deilig! Ikke mye som blir lagt mellom her, annet enn at det er herlig med ærlige folk.

En stk høy og en stk ikke så høy

Dagen etterpå fikk den ene av de tre besøk av de to søstrene sine. Han har gifta seg med ei søt telemarking og de åpna hjemmet sitt for oss. Der fikk jeg se et toalett som var dynka nedi et blomstertapet, en vaskemaskin som var skviist inn i et hjørne, utrolig koselig utearealet og generelt en leilighet som var så fin, så fin.

Likevel, det beste er vel når vi får et kamera foran oss. Undertegnede har endelig fått seg et speilrefleks som både tar bilde og filmer (skryte, skryte) og da blir det fort noen pr-kåte mennesker ut av oss. Mye latter og glede, spising av blekksprut, gjenfortelling av ulike turer og teatersport er nå filma og lagra på HD. (Skryte, skryte)

Og alle to var enige om at det
hadde vært en FIN tur til Telemark