OM Å SKRIVE EN
SISTE OPPDATERING

Det er viktig å bli kjent med koselige mennesker når man er på tur. Solbjørg er et kremeksempel på hvor koselig det går an å bli. En kløpper med kart, rundstykkebaking og godt humør. At hu er sykepleierutdanna og "e vant te slike ting, eg" -gjorde at vi kunne vi senke skuldrene to,tre hakk.

På tomta i Arusha skjer det stadig vekk saker og ting, og en dag fikk vi være med på bursdagsfest for dattera til sjefen sjøl. Veldig koselig!

Jeg fikk også være med på boktur. Der selger de bibler, sangbøker og kristen litteratur. Min swahili-kunnskap strekker seg til "hei", "tusen takk", "tusen takk, Jesus" (du vet, sangen. Asante sana Jesu), "stakkars" og "velkommen". Og! "hvordan har du det". Altså minimalt. Dermed skrev gutta en lapp med summer på, slik at jeg kunne peke. På slutten av dagen fikk jeg solgt en bibel. FOR en jubel. Fra min side. Haha. Jeg var jo mer glad enn kjøperen. FIN dag hvor jeg endte med en dyp, dyp rødfarge på kragebeinet og i ansiktet.

And then came Zanzibar. Her er bungalowen til Maja og meg. Det går an. Jeg holdt på å dævve når vi gikk ned trappa og ned mot stranda. Bilder man ser på nettet -de stemmer. Det ER så fint der nede.

Svømmehud = badeglad jente!

Her ligger Maja og koser seg under "vår" parasoll. Den kniva vi om hver dag, og jammen -vi fikk den omtrent alltid. 20 meter fra det Turkise Hav (populært kalt Indiske Hav) og sol fra skyfri himmel, det går an.

og BÅTER. Med kraftig motor. Jeg tror faktisk det er det mest FANtastiske noen kan gjøre mot meg: Ta meg med på sjøen, og kjøre FORT. Faktisk, jeg la igjen all av vanlig, høflig oppførsel-og spurte dykkergutta om jeg kunne få sitte på en tur. Og jeg fikk lov! Du kan tro jenta fra Sinsen var meget happy + når håret svaia i vinden, bølgene var så store at vi hoppa og smilet ikke kunne bli større. Lykkelig, er vel ordet.

Viktig med en tur til Stonetown. Men man behøver ikke overdrive. To timer holder lenge. Hehe. Iallefall når byen blir omgjort til badstue, og luftfuktigheten når nye høyder. Men ytterst sjarmerende by -det var det.

Konge med lokale som ikke prøver seg, men som blir som en storebror og som gir mange latterkuler. Moha = bra fyr!

dykking! Yeah!

og det ER så fint når man blir kjent med flere andre, og kan spise koselig, koselig middag med dem. Da har man det fint, da.

Vel tilbake i Nairobi fikk vi roa det helt ned, jeg fikk klistre på mitt "jeg er tidenes turist-person"-klistremerket mitt (som jeg ER så fornøyd med!) på mini-pcen min.

Koselig med TeFT-gjengen som tok varmt i mot oss. FIN gjeng!

Og vårt siste kafebesøk ble heller labert. Nairobi flyplass har ikke tidenes kakao og påmmfri, men hey -vi hadde jo bare en 20 timers tur foran oss, så vi hadde vel strengt tatt ikke bruk for noe skikkelig mat. Det sier seg jo selv.

Nå er vi atter tilbake, og det er rart & deilig på en gang. Jeg skal innrømme at jeg sleit med å holde tårene tilbake når vi kjørte til flyplassen i Nairobi igår, for jeg har hatt tidenes måned. Og jeg er spent på når jeg skal få lov til å dra tilbake igjen. Og for en reisepartner! lovelii :)

For siste gang sammen i Tanzania og Kenya:

Hilsen Maja & Kari!