HARD TO SAY GOODBYEDet er helt drøyt at nå har vi kommet til siste dagen på reisa vår. Brått var datoen 27. februar. Jeg kan så vidt mimre meg tilbake til en viss 31. januar hvor jeg gråt mine tapre tårer fordi det virka som et hav av tid vi hadde foran oss i Kenya og Tanzania. Hva skjer? Jo tiden flyr avgårde. Hvor har disse dagene blitt av?
Vi har nå vært i Nairobi de siste dagene, for å gå inn for landing. Og da har vi fått mimra godt tilbake til grining på internatrommet, skolebesøk, Tanz Hands, sykehusbesøk, Toyota-landcruiser, Khans, boktur, misjonærbarn, bursdagsfeiring, torsdagsbønnenmøte, dagbokskriving, strømbrudd (ganger åttitusen) snorkling, bading, båttur, restaurantbesøk, musikk & glede, kritthvite strender, internett-tid (jeg får ikke lasta opp bilder, så det kommer seinere), blogging, flyturer, venting, "African time", spising, hemmelighetsdeling, fnising, strenge-Kari, TeFT- og barnehjemsgjengen, norske tomta både i Nairobi og Arusha og så MYE mer morsomme, fantastiske og gøye ting...
...som gjør at jeg er sur og pødden for at jeg drar hjem idag.
Jeg vil være her langt og lengre enn langt og lenge.
Tusen, tusen takk for oss!
2 kommentarer:
Så herlig å lese bloggen din Kari! Ikke minst fordi jeg digger Kenya og Tanzania og siden jeg skal muligens dit i September, men også fordi du er vår ex-miljøarbeider som vi fremdeles digger! :)
Velkomme hjem, og velkommen til Borgen!
Velkommen hjem til Moderlandet dekket av fortryllende vintersnø :) Vi er nok mange som er glade for å ha dere trygt hjemme igjen!!! Vær ærlig nå Kari: Borte bra men hjemme er best !?!!!
Legg inn en kommentar