OM Å SMILEJeg liker så fantastisk godt når jeg smiler. For når man smiler, da har man det jo rimelig greit. Og smil, det kommer ofte spontant og herlig, ærlig. Som når jeg slumrer om morgenen, og finner ut at jeg har deilig femten minutter ekstra før jeg må stå opp, når jeg faktisk rekker 74-bussen, de gangene når jeg får klem (bildet, bildet -alltid mening med et illustrasjonsfotografi). Eller hva med når man skal på kino og se en film, eller potetene blir perfekt kokt (dèt tuller man ikke med. Hilsen potetelskeren) og gjestene til middagen er deilig avslappa.
Men best av alt er vel når man møter blikket til noen og holder blikket i to (vannvittig lange) sekunder ekstra. Og når du har gått tre meter, så snur du deg for å se litt ekstra. Og jammen -han har jo også snudd seg etter deg.
Jeg gleder meg til jeg også opplever den smilinga, og får kriblinger i magen. For da smiler man uten at man er klar over det, til og med.
Men best av alt er vel når man møter blikket til noen og holder blikket i to (vannvittig lange) sekunder ekstra. Og når du har gått tre meter, så snur du deg for å se litt ekstra. Og jammen -han har jo også snudd seg etter deg.
Jeg gleder meg til jeg også opplever den smilinga, og får kriblinger i magen. For da smiler man uten at man er klar over det, til og med.
Just smile.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar