DA SMILTE JEG

Det er noe med det når pauserommet på jobben blir omgjort til Charlies sjokoladefabrikk, som følge av foreldres gavmildhet til oss som jobber for/med/mot (stryk det som ikke passer) barna deres. Stemningen blir unektelig god og ledig. Faktisk så ledig at jeg presterte å fortelle ting fra min glansperiode rundt 11-14-årsalderen min. Det var etter den niende biten fra Gode Ønsker-eska. Men uansett, jeg smiler veldig mye i lunsjen for tiden. Jeg jobber med veldig bra folk. Med trykk på v-to-tha-vel-to-the-dig. Selv om det er innslag av intens blunke-bort-tårer-aktivitet rundt hadet-bra-seansene, så smiler jeg mye på jobb. Som et illustrasjonseksempel på fine ting som gjør at jeg smiler og smilte, så har vi PEDlederen min som ga meg en mobil idag. Ga meg en fancy Sony Ericsson. Hvem gjør sånt nå til dags? Min pedleder. Smilet strakk seg også opp mot bollekinna mine når Maria strøyk meg på ryggen rett før en av ungene skulle dra på juleferie, og jeg ikke fikk sett han mer. Maria kjenner meg godt, og visste enda bedre at nå kom tårene mine til å presse på. Det gjorde de sørenmæ også, men jeg smilte like mye over at jeg er velsignet over å ha en bestevenninne på jobb som ikke trenger å si no, hu bare veit.

Jeg smilte også når jeg rakk bussen fra byen, når jeg fant en perfekt julegave til Åshild (som jeg ikke er sikker på om hu vil like, men som jeg kommer til å ta selv hvis ikke hu vil ha den), når jeg hadde en god hårdag igår, når jeg prata med en venn på telefonen igår, når jeg hørte på Alicia Keys nye sang (veldig) høyt på cdspilleren, når jeg og min reisepartner igår bestemte oss for hvilken øy vi skal være på i Thailand (wiiiiiin), når jeg tenker at det ikke er lenge igjen til jeg drar til Tanzania, når jeg tenker på at jeg skal feire en julaften sammen med familien, når Gud pirker borti meg og vil være mer med meg, når jeg spiser sæbla mye sjokolade uten å tenke konsekvenser, når jeg er med sygnajentene mine og snakker om "alt mellom himmel og jord", når jeg åpner julegaven fra Sigrid flere dager før den 24., når jeg får avskjedsgaver av foreldrene til barna im das kindergarten, når jeg fant kodebrikka til nettbanken, når jeg gifta bort en stk nydelig Silje Nøkland til brått å bli Silje Måseide, når jeg spiste pannekaker til frokost, når jeg tok fly aleine til Oslo og tenkte at det var en forsmak på hva som venter meg dette halvåret, når jeg fant et nytt skjørt, når jeg kjørte for første gang på vinterføre -og elska det.

JA, DA SMILTE JEG.