Imorgen skal jeg skrive om noe driitpinlig som skjedde meg meg en gang. Hiv og hoy, så pinlig det skal bli å skrive det. Du burde g-e-l-ede deg til å lese det. Det er faktisk sånn at det går kalde grøsninger nedover ryggen min hver gang jeg tenker på den situasjonen. Jeg kjenner til og med at røde roser presser seg på, og opptar plass i kinna mine. Fyttigrisen. Helt drøyt pinlig var det. Så. Imorgen blir en stor dag, folkens. Håper dere får sove, og at spenningen ikke røver fra dere skjønnhetssøvnen. For, tross alt, imorgen blir dagen da jeg virkelig skal skrive bloggpost.
3 kommentarer:
Jeg gleder meg v i l t.
Hilsen anonym Kristin.
Vel Kari, sjølv om du kanskje ikkje veit det, så klarar du å gi meg mange smil og spreie inspirasjon og glede med denne fantastiske, naturlige og rett-fra-levra- (og hjartet) bloggen din!
Lykke til med det kommande året!
Klem fra "færskisjenta" Heidi
men du, det er da visselig den 20. i dag. Altså var det i går du skulle skrive om noe pinlig. Og jeg venter. Venter i spenning.
Legg inn en kommentar