Statusrapport:

Bra møter.
Bra folk.
Bra lite søvn.
Bra lite variasjon i mat.
Bra samtaler.

BRA UL!

Jeg har alltid dette bildet av gruppa Cardigans i bakhodet når jeg drømmer meg bort til fine stunder rundt et bord. Idag henta jeg drømmen ut til virkeligheten igjen. Vi sitter på kjøkkenet, rundt bordet, og skravler. Det er kjeks, druer, pærer, epler, tomater, brus, hamburgere, pølser, vann, juice som står på menyen. Skravla går på tvers av bordet, over hverandre, sammen med den tredje. God stemning. Når man plutselig kan ta en time-out for å be sammen, ja, da har jeg det virkelig fint. Jeg tror at det å tilbringe en kveld med Martha, Ashi, Eivind, Maja, Eliin, Kjartan, Svein Olav, Anja og Elisabeth var noe av det aller, aller beste jeg kunne ha funnet på idag. For når vi sitter sånn rundt et kjøkkenbord, da deler vi liv uten å tenke over det. Det går av seg selv. Jeg ønsker meg et stort kjøkkenbord når jeg blir stor. Med plass til mange. Så kan vi sitte der; Med masse stearinlys, god mat, gode samtaler, god bønn og godt fellesskap. Det går greit!

Karieklund, 10:37, 25.juli

Røde, fine sko. Litt hel. De klikker når jeg går bortover asfalten. Det kravet, at de skal klikke, har jeg ikke hatt siden jeg gikk i førsteklasse på barneskolen, og hadde hvite sokker (blonder, som jeg bretta den overste kanten litt ned, for å få enda mer blonder) oppi sorte lakksko. Som klikka. Jeg har fått et par slike sko. Og jeg har glemt hvor sææbla vondt det er med nye sko. Luksusen med ferdig utgåtte sko blir virkelig ikke satt nok pris på. Så det har jeg også begynt med. Å sette pris på sko som ikke maler beina røde og setter på små gnagsår. (men så er de så FINE at jeg tenker det er verdt det.)

Noe annet jeg har begynt med, er å invitere folk her og der inn i livet mitt. Siste person ut på den lista mi, var Maja. Igår kom hu. Med det fine smilet sitt. Og så satt vi der og drømte om livet videre. Plutselig var begge ute på kjøkkengulvet og dansa dansen fra bryllupsvideoen lenger ned på siden. Begge jentene fikk milde pusteproblem i ren gledesrus over danseferdighetene. Bare fin jentekveld. Med litt alvorsord. Som alltid når Maja&Kari deler liv. åå.å.å. Fin kveld!

Og så, når jeg først er i gang med skrivinga, jeg så Max Manus igår. Som siste nordmann i hele verden hadde jeg ikke fått sett den før nå. Når jeg så den, tenkte jeg tilbake til 17.mai i år. Når jeg jobba tidligvakt på gamlehjemmet, og fikk tårer i øyenene når jeg så på de som har kjempet og de som har felt tårer for oss. Forferdelig og fantastisk sterk film.

Ja, og så sov jeg minimalt i natt. Kjempefornøyd med den der, altså, legge seg 03.17 når man skal opp 07.45. Her snakker vi prioriteringer. MEN! hva hadde du valgt: stjerneklar himmel over Grimstad, klar og ren luft rundt Kari på verandaen og et glass iskald pepsi max med is og lime. Da blir fort tanken om "ja, det er jo siste arbeidsdag imorgen, jeg kan jo være litt trøtt da" den som veier tyngst, og som vinner slaget over prioriteringene.

og! High five for å være seg selv og ta tingene derifra, samtidig som du går i den lysegule 50-tallskjolen og har litt krøller i håret. Det skal jeg gjøre fremover, jaffal. Eller den hvite kjolen som gjør at jeg kan spise masse, masse mat uten å bekymre meg for å spjæle (som vi sier i Sheen) kjolen når jeg setter meg ned for å spise sjokolademousse.

Kari heart livet, og danser allerede mot neste vår. Utenom jobbtid that is ;)

Slenger med et go`-bilde fra 90tallet. Go`-tiåret sitt, det. Sånn du må smile litt mens du danser mot vår! (å, latterlig tynn begrunnelse for å ta med tidenes minne-bilde)

ARBEID SKAPER FRUSTRETE FOLK

Jeg gir deg listen "ting jeg har lyst til å smadre inn i en vegg, hoppe oppå, rive fra hverandre, bruke balltre for å knekke og som jeg til sist skal SKRIKE mens jeg bruker brannslangen til å spyle de bortover asfalten":

• printere som ikke printer.
• Telefoner uten summetone.
• Bankterminaler som ikke vil funke.
• Info-TV som lever sitt eget liv.
• Minnepenner som ikke klarer å holde på info.

Såjada. Fin uke på jobben!

SMIL SMIL SMIL SMIL

Jeg sitter her på kontoret og har ikke lyd på min pc (som forresten er kjempeidiotiskdrittvanskelig idag, og jeg får ikke til noe særlig som går under mitt ansvarsfelt denne uka -men uuansett -> ) så jeg gleder meg til å gå inn på bloggen min ikveld og få lyden på da.

smil.smil.smil.smil.

Var är sommaren?

kommer den någonsin tillbaks igen? Kommer på mig själv med att boka in saker i augusti och september och tänker att det inte alls är långt bort, känns som det alldeles nyss var påsk och jag väntade på våren.

Vi steller till med kalas!

med ole thomas, helen, inger marie, anja, ellen, åshild, håvard, kristine, kari, svein olav.

Jättefint!

Du och jag, Maria, du och jag!

Husker du den tidlige vårdagen i fjor? Når det var sol fra skyfri himmel, og vi gikk fem på -og oppførte oss som om det var en deilig dag i juli. Den dagen da vi bestemte oss for å legge den voksne oppførselen på hylla, og hoppa uti vanndammen og dansa og hoppa piruetter og lo og lo? Jeg husker den dagen veldig godt, i grunnen. Ring- og bivirkningene ble influensa noen dager seinere, men OM det var verdt det? -det kan du sørenmeg skrive under på, ass.

Kari:"Wiiiiiiiiiiin. Det er DRITTkaldt, Maria!!"

Maria: "Ja, eg veit! Men de`driiite eg i"

Hei søte, lille og nydelige Lego-jente.

Jeg elsker at du er så stolt av det du har bygget opp. At du er så ekstremt fornøyd med fargevalg, høyde og bredde. At du ikke trenger å bruke ord på å fortelle i detaljer om hvor nøye og sirlig du har valgt ut legoklossene og hvor mye arbeid du har lagt ned i dette, for øynene dine sier alt dette for deg. Du er helt vidunderlig der du løfter frem verket ditt, innpakka med tidenes mest stolte smil og en ydmyk holdning. Du skal ha masse skryt for at du bryr deg katta om janteloven, men ikke blir blærete. For du har jo laga verdens fineste slott, og sikkert er gatas kuleste from now on.

Du, du inspirerer meg!

Kjære Gud.

Av og til lurer jeg på om det går an å finne ut av alt det vakre du har skapt. Eller om det alltid vil være nye ting å oppdage. Nye bisetninger av fantastiske skildringer. Som når jeg fant ut hvor fine hårstårene samler seg etter å ha bada i sjøen. Krøller. Kari heart krøller. Kanskje det fineste er når jeg fikk øye på den lille gutten; Han med det kritthvite håret og som er så spent fordi "hanharpenalogsekktilskolestart", og som forteller alt både på inn- og utpust. Jeg hadde igrunnen glemt hvor vakre slike små mennesker er. Noe som er følger rett etter på vakkerhetsskalaen, er når vi sitter rundt bordet og spiser mat. Fjaser og kjaser. På likt nivå som et langbord med nok til flere, finner man en samtale over en McFlurry med "ekstra non stop, til å ta med", hvor latter og alvorsord fletter sammen en krans av gode minner. Eller når den sangen kommer på radioen, hvor man MÅ ta opp lyden til nivået rett før høytaleren sprenges, for så å synge ut av hjertens glede og lyst. Fordi den sangen tar en tilbake 6,5 år i tid, da håret og hoftene ikke var kommet i utvidet versjon. Eller når han på torget i Æ`ndal sier at, jo, dette er landets beste jordbær -og når han ser at jeg rynker på nesa, da lar han meg smake. Så står a der, a Karimor, og innser at jordbæra fra Reddal er nok landets beste. Om ikke klodens beste. Søte. Røde. Når jeg møter folk som er løsningsorientert, og ikke i den andre enden, blir jeg så glad at jeg må hvine litt. Du vet, sånn hakket før man begynner å fnise. Av ren, skjær og pur glede. Telefoner kan forresten også være fantastisk fine. Som når hu beste ringte klokka 02.00 og sa "e du våken?? å, så BRA". Jeg også var glad for at hu ikke sov godt da. Sanger som gir gåsehud, fytti, der har du slått på stortromma, Gud. Når tonene sklir nedover ryggen din på en foss av frysninger som kiler så mye at smilehullet i kinnene bare må komme frem. Og! Når du skapte nedoverbakker, Gud, så tror jeg du hadde sykkel i bakhodet, for det er så deilig å suse ned i littforstorfart/km/timen. Digg. På dager som ikke er tjo & hopp & firekvisterdelerseg, da har du også skapt regndråper som kan ha trommesolo på vinduet mitt. Sånn at jeg kan sitte inne med god samvittighet, og sette på en filmen Sjokolade og spise sjokoladen laget av Freia. Da har du gjort sånn at det er lov å spise sjokolade. Flaks. Eller når jeg er så trygg, fordi han jeg snakka med utstrålte Deg. Han hadde din ro, dine ord, dine betryggende ord om at Du har en plan med alt. Jeg tror faktisk han toppa alt av det vakre, fordi han hadde en bit av himmelen i øynene sine der vi satt på de drittvonde stolene for å høre på Shane fra junaiten om to kvarter. Og plutselig sitter jeg der, a Karimor, og er beinklar for å finne tilbake til det vakre, det fine og det nydelige med Deg. Sånn som jeg var i mars. Du henta opp tråden, Gud, gjennom han og gjorde at jeg så deg igjen. Bare at i juli er fokuset på DEG. Ikke alt annet. Deg først, alt det andre etterpå. Du HAR virkelig peiling på det vakre, Gud. Skjønner godt at du måtte sette deg tilbake etter at du var ferdig med å skape, for å se at, åjoda, det var overmåte godt! Jeg tror faktisk jeg slenger på masse utropstegn som et tegn (hehe) på min takknemlighet for det vakre. Så.. "!!!!!!" Der har du dem.

Takk skal du ha for alt det vakre.

Amen.

ps: Korsvei trenger nye stoler. Sørenmæke mye vakkert over de.

Jeg er på familiecamp (les: Familiekemp, som vi siær i Telemark) på Kvitsund, og det er i grunnen ganske så topp. Er med som leder på barnegruppa 2 - 5 år. Fikk senest i dag en tegning av en av guttaboysa. En stor (!) firkanta figur med orange streker over hele:

"De`e ein Teeeve" -og så begynte han å klukkle. Jeg også gjorde det. Utrolig fint.

Sammen med omtrentlig hele rogaland leker jeg Bjørnen sover og Bro bro brille og forteller om Sakkeus som klatra "åpp i eit JOOORBEERTRE!" sammen med ungene og har stillestol. Det er fint her!

Okseløp i Spania

Folkens, når dere ypper med slike monstre, så skal du leite lenge etter medynk (for en ødelagt lunge eller to) fra meg.

L e n g e.

Okay!

The King Of Pop er død, men nå kan vi kanskje så smått begynne å skrive om noe annet? Så lar vi Michael Jackson (bildet under) få hvile litt i fred.

(cred til Silje M. Pettersen)

Sommeren så langt:

Fnise-bønn med jentene i palasset.
Bading* i vika med Silje.
Before sunrise med Anna.
Båttur med Helene, Ingvild og Elisabeth.
Frustrert ettermiddag: jordbær med Kjersti.
Spise ute med Maja.
Gifte bort vakre ElsePelse.
Tacofest 22.00 i matsalen.
Jobbe på et kontor hvor det er travelt 2% av tiden.
Råne med Marianne, Elin, Nina og Ingvild på Evje.
Gått tur med Ali**
Sommertreff med hele misjonens fremtid.

Møte på Siri på Ica, Raymond og Ashi på kafè.
Spille på flygelet i en tom møtesal. Lovely.
Leder på bibelcamp.
Roadtrip med Rørviken. Pizza og slektstreff.
Brevskriving. Ja, håndskrevne.
Vaffelfest med borgenfolk.
Influensa-light
Herlige lunsjpauser i matsalen.
Ut i Vår Hage-fest på tunet.

* Bading med Silje betyr: svømme, dukke hodet under vann, ha vannkrig, stupe tusen ganger, bli litt solbrent og være i vannet i MINST en time. Perfekt badevenn for ei havfrue som meg.

** Dette er HELT ekstraordinært. Jeg har, veldig mildt sagt, et anstrengt forhold til dyr. Men denne sommeren har det skjedd noe: Jeg gikk tur med Birkelands hund. Aleine. Og koste meg. Var til og med innom tanken om å få min egen hund om noen år. Videre tok jeg meg selv i å kose med katta deres. Så jada, miraklenes tid er ikke forbi, godtfolk.

Jeg har det FINT.

Lenge siden jeg har meia foten min inn i noe hardt slik at den blir blå og vond. Det var vel på tide at jeg gjorde det igjen idag.

LØRDAG 04.07.09

Jenta med de store, nydelige øynene tok på seg den fantastisk vakre kjolen sin på lørdag. En liten tiara over en flott oppsatt hårfrisyre, sminke som fremheva hennes fine trekk i ansiktet kom på. Sammen med sin far gikk hun opp kirkegulvet. Litt brydd, men bare kledelig sjenert. I andre enden stod han. Han som sleit med å holde tilbake tårene i pur glede over å se sitt livs vakreste syn komme mot han. En stund senere gikk de ned sammen, Else og Frode, og var nå ett.

Tove og Kari, på sin side, hadde nå gifta bort jenta si.

M O T I V A S J O N S F A K T O R !

Det er klipp som dette som gjør at jeg tenker "aaah, NÅ hadde det vært digg med en joggetur". Det får meg til å småspringe ned trappa for å hive på meg joggetightsen og knytte joggeskoene i en fei. Filmen er en motivasjonsfaktor uten like på min vei mot å bli den neste Grete Waitz. Klippet er så fantastisk bra for slike som undertegnede, som trenger denne siste lille dytten for å komme seg ut av stua og inn på løpestien.

Kjære Sian og Wendy -dere har klart det få andre har gjort før dere: Motivere meg til å ta opp treninga igjen!

Kjære Gud!
Tusen takk
for at
du sendte
Maja litt
tidligere på
jobb i
går, sånn
at jeg
kunne gå
litt før.
Takk for
at Ingvild
venta på
trappa og
ville prate
litt. Takk
også for
at "min"
plass på
svaberget var
ledig. Takker
òg for
at det
finnes kebab
i Græmstha.
Fantastisk at
at du
sendte søstrene
Berg Pedersen
slik at
jeg fikk
en kjempefin
tur på
sjøen i
kveldssola. Smiler
også for
den gode
snakken med
Anna & Ingvild
på tampen av
kvelden. Og
telefonen fra
Maria? glimrende!
Tusen, tusen
takk for
at du
sender meg
lykkeøyeblikk på
sånne dager
som i går.
Da blir
stemninga unektelig
mye bedre!
Amen.

At last..

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe vakkert. Men jeg
fikk aldri ordene frem. Hvordan skildre, beskrive og
fortelle? Hvilke ord skal jeg bruke?

...og der kommer han, Johnny Cash, og gjør jobben for meg.

"Yea though I walk through the valley of the shadow of death
I will fear no evil for you are with me"
You are with me.

Om å bli satt i bås:

I dag ble jeg kalt vimsete.

VIMSETE!

Nå har jeg hørt det også.