Karieklund, 10:37, 25.juli

Røde, fine sko. Litt hel. De klikker når jeg går bortover asfalten. Det kravet, at de skal klikke, har jeg ikke hatt siden jeg gikk i førsteklasse på barneskolen, og hadde hvite sokker (blonder, som jeg bretta den overste kanten litt ned, for å få enda mer blonder) oppi sorte lakksko. Som klikka. Jeg har fått et par slike sko. Og jeg har glemt hvor sææbla vondt det er med nye sko. Luksusen med ferdig utgåtte sko blir virkelig ikke satt nok pris på. Så det har jeg også begynt med. Å sette pris på sko som ikke maler beina røde og setter på små gnagsår. (men så er de så FINE at jeg tenker det er verdt det.)

Noe annet jeg har begynt med, er å invitere folk her og der inn i livet mitt. Siste person ut på den lista mi, var Maja. Igår kom hu. Med det fine smilet sitt. Og så satt vi der og drømte om livet videre. Plutselig var begge ute på kjøkkengulvet og dansa dansen fra bryllupsvideoen lenger ned på siden. Begge jentene fikk milde pusteproblem i ren gledesrus over danseferdighetene. Bare fin jentekveld. Med litt alvorsord. Som alltid når Maja&Kari deler liv. åå.å.å. Fin kveld!

Og så, når jeg først er i gang med skrivinga, jeg så Max Manus igår. Som siste nordmann i hele verden hadde jeg ikke fått sett den før nå. Når jeg så den, tenkte jeg tilbake til 17.mai i år. Når jeg jobba tidligvakt på gamlehjemmet, og fikk tårer i øyenene når jeg så på de som har kjempet og de som har felt tårer for oss. Forferdelig og fantastisk sterk film.

Ja, og så sov jeg minimalt i natt. Kjempefornøyd med den der, altså, legge seg 03.17 når man skal opp 07.45. Her snakker vi prioriteringer. MEN! hva hadde du valgt: stjerneklar himmel over Grimstad, klar og ren luft rundt Kari på verandaen og et glass iskald pepsi max med is og lime. Da blir fort tanken om "ja, det er jo siste arbeidsdag imorgen, jeg kan jo være litt trøtt da" den som veier tyngst, og som vinner slaget over prioriteringene.

og! High five for å være seg selv og ta tingene derifra, samtidig som du går i den lysegule 50-tallskjolen og har litt krøller i håret. Det skal jeg gjøre fremover, jaffal. Eller den hvite kjolen som gjør at jeg kan spise masse, masse mat uten å bekymre meg for å spjæle (som vi sier i Sheen) kjolen når jeg setter meg ned for å spise sjokolademousse.

Kari heart livet, og danser allerede mot neste vår. Utenom jobbtid that is ;)

Slenger med et go`-bilde fra 90tallet. Go`-tiåret sitt, det. Sånn du må smile litt mens du danser mot vår! (å, latterlig tynn begrunnelse for å ta med tidenes minne-bilde)