11 år tilbake i tid

Igår satt jeg på en busstur, og plutselig slo det meg hvor bra jeg har hatt det her på jorden. Barndommen min har vært et eneste langt kjede, med perler av gode minner som kommer tett i tett. Noen knipper:

- Glasskårklubben i Skien. Grave frem disse skattene (!) for så å grave dem ned på et SUPERhemmelig sted fire meter lenger borte i lia.
- Turer til heivannet i Skien. Ofte 2 ganger i løpet av en dag.
- Når vi gikk på ski i lysløypa. Den ruta var utrolig lang, vi brukte jo et årsverk av krefter for å komme oss rundt. (Løypa er 3 km lang ble det meg forklart her en dag)
- Når vi spiste opp kakene som mamma hadde lagt i fryseren. Hun la aldri merke til at plutselig var halve baksten forsvunnet. Aaaldri.
- Hotteste måte å komme seg frem på i januar var sparken.
- Jenteklubben på Fjellhaug. Vi sang faktisk i misjonssalen og ble etterspurt (Kari Anne har ymta frampå at vi faktisk var de ENESTE som kunne bli spurt, men dette velger jeg å overse) rundt i kretsen. Når vi samtidig hadde en klubb med ukentlige treff, julebasar og kristne verdier -da er vi jo dømt til å bli en gjeng av NYDELIGE jenter i alderen 9 til 11 år.

Dette er 7% av alt det fantastiske jeg har fått lov til å bli med på.
Enda er det mange jeg ikke har møtt, mye fint jeg ikke har fått hørt og mye spennende som jeg skal få oppleve.
Det skal bli så fint.

(bildet er fra vår storhetstid i Oslo)

I'll miss you!

Sjokolade. Lys, mørk, hvit. Porøs, myk, hard. Ruter, flat, runde. Troika, melkesjokolade, Smash. Sjokolade...

Min beste venn, sjokoladen, og jeg har hengt mye sammen i det siste. Som et resultat av dette, har hofta mi fått godkjent en byggeplan når det gjelder utvidelse av areal, humøret har vel heller ikke vært altfor jevnt, og tannlegen måtte til slutt få bort en mørk flekk i gullrekka mi.

Jeg ELSKER sjokolade.

Men nå har jeg rota meg bort i en avtale der jeg ikke skal spise sjokolade frem til 7. juni (!). Ikke is, potetgull, brus, kjeks, saft eller noe annet som er godt heller. Jeg skal bli en kostholdseksperts favoritt.

Jeg elsker sjokolade...

Kjærlighet -varmeste ord på jord!

Til sommeren har jeg disse planene: Spise is, bade, sole meg, være med gode folk. Samme planer som alle andre på 12 år har.


Marianne Fasmer derimot, hun gifter seg like gjerne! Asbjørn fant ut at hu er tidenes jente, og at han måtte ned på kne for å sikre seg henne. Vanligvis ville jeg kanskje rynka litt på nesa over å gifte seg så fort (mamma'n til Marianne sa det så fint: Du vet at det er en del praktiske ting som skal ordnes?) -men Asbjørn og Marianne er skapt for hverandre. Det er de to som gjør at vi andre dødelige har et håp om å finne Kjærligheten med stor K.
ALL verdens lykke til dere -fra hu som kommer til å grine h-e-l-e dagen fordi det er så rørende.

"Ekteskapet er ingen tilstand, det er bevegelse, et uendelig eventyr." Paul Tournier

Bokstavelig talt

Noen ganger, faktisk ganske ofte, plumper vi mennesker ut med setninger -uten at vi riktig tenker over hva de egentlig betyr. Jeg har nøye, sirlig og ordentlig valgt ut mine helt personlige favoritter.

- Idag dreit jeg meg ut.
- Vi hopper over middagen idag.
- Blås i leksene.
- Der tråkka jeg i salaten.
- Kan du bare holde kjeften?
- Kan du gi deg?


- Fytti katta (syltynn. Men noe måtte passe til bildet jeg har øverst.)
Fin mandag til deg:)

(En ting til: Skrives det "bokstavlig" eller "bokstavElig"?)

En riktig så fin dag!

Jeg er veldig opptatt av lykkestunder. Det er små øyeblikk der du er fullkommen lykkelig og ikke klarer slutte smile. Jeg har det kanskje en eller to ganger til dagen. Gode sekunder!

Igår hadde jeg plenty av dem!

Jeg har brukt en god stund på å overtale Simon Tagholdt (han jeg prøver å fylle fotsporene etter som miljøabeider på borgen) om å bli med på Trond Viggo Torgersen-show. Jeg sa show med trykk på show, for var det noe Simon skulle ha seg FRAbedt, så var det disse sangene til mannen. Så jeg sa at det var mer show. Jeg nevnte ikke at det var en konsert bygget på cd'n til Torgersen og at kvelden var mer eller mindre en musikalsk suppe.

Show eller konsert -det var så nydelig bra! Jeg lo (altfor) mye.

Vi kom frem til at Torgersen er en sympatisk fyr som har UTROLIG god humor (jeg er enda ikke helt sikker på om Tagholdt hadde det så bra som hans medreisende -men han lo jo godt under vitsene) som er nydelig. Men det var ikke baare humor. Materialet er hele livet. Alt ifra barnefamilier, kjøre i trafikken, sang til Gud (SÅ nydelig!) og promping.

Det toppa seg når Simon spurte om vi kunne møte The One And Only (hvis du enda lurer, så er det altså Trond Viggo jeg prater om) etter at det hele var ferdig. Jeg fikk "jeg er din største fans"-ånden over meg, og fikk stotra frem noen ord om at det var "eh.. kjempebra show, altså!" -og måtte bare måpe der jeg stod. Så liten, så snill og så GOD! Han virker så sympatisk at jeg føler jeg er på fornavn med han, og at neste gang jeg ser han -da er det naturlig med en klem og "gamle ørn! åssen går det?"-setninger.

Nei, Trond Viggo altså..! I love you!

(Og en siste ting, som kanskje var det nest beste: Jeg knuste Tagholdt i 21 (du vet, basket) TO ganger! Jeg sa til og med før siste runde "okay. Siste runde, den som vinner denne vinner begge rundene". En FANtastisk dag:D)

Gode ting og mindre gode ting

Starter med de mindre gode tingene, følger rett og slett "de dårlige nyhetene først"-malen.

-Når man legger seg, og dyna er iiiskald. De sekundene er lange.

-Når beina har "sovna" (for alle dere som ikke studerer medisin, og som kan denne medisinske forklaringen, så betyr det at beina trenger mer blod) og du MÅ komme deg litt kjapt fra A til B. En umulig oppgave.

-Når du raper et sted du IKKE skal rape. En altfor ofte brukt oppskrift i mitt tilfelle, er først litt spising ute, deretter blander du litt pepsi Max (som er luft tilsatt farge og tilsetningsstoffer. Det er ikke en drikke som mange tror)-smak til med følelsen av at lufta MÅ ut på et vis.

Nok "mindre gode ting". Over til "gode ting".

-Når man har brukt de siste tre dagene etter at man ble solbrent til å smøre seg inn med lotion, og man begynner å bli sommerbrun i stedenfor julrød -da er det koselig å ta på seg en sommerkjole og drikke smoothie ute i sola.

-Når dyna etter fire sekunder blir varm. Hvis du da har 2.20-dyne er du jammen ikke langt unna fullkommen lykke.

-Når du oppdager fine bibelvers. Luk 1.:

Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste,
for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
og lære hans folk å kjenne frelsen, at deres synder blir tilgitt,
for vår Gud er rik på miskunn.
Og slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,
og lede våre føtter inn på fredens vei.»

TENKE SJÆL

Folk som har beskrevet meg har brukt disse ordene:

- fjortis
- moden
- fnisete
- streng
- umoden
- grinete (både bokstavelig talt, og billedlig talt)
- gledesspreder
- plagsom
- irriterende
- inspirerende
- sur
- flink
- surrete

Som Katie Melua ville sagt det: jeg føler som en 22-åring, men oppfører meg som om jeg var 17. Like greit det!
Jeg lurer litt på om det er en mal på hvordan man skal oppføre seg. Man sier ofte at "han er flink til å være seg selv" og "det er så lett å være seg selv i nærheten av henne" -hva betyr disse setningene? Er ikke jeg meg selv hvis jeg er plagsom mot venninna mi det ene øyeblikket, og i neste inspirerer jeg ei jente på barnelaget?
Eller om jeg fniser og rødmer med èn gjeng, mens jeg i neste kan ha en samtale der tema er endetiden -er ikke jeg meg selv da?

Trond Viggo Torgersen har skrevet boka "Tenke sjæl, en bok om å trives med den man er , og ikke streve med å bli noe andre vil du skal bli". Den ønsker jeg meg til bursdagen min som er om 94 dager (eller var det mer..? ja, jeg teller dager. Er det ikke bare fjortenåringer som gjør det?) -for den er herlig. Vi strever som flittige maur etter å bli en annen. Bortkasta krefter spør du meg.

Handsfree

Poenget er tatt før, det har blitt beskrevet til det kjedelige, utallige tegneseriestriper har hatt det som sluttpoeng og det er ikke lenger godt nytt.

Men det driter vel jeg i.

Satt på t-banen her en dag. Det var som vanlig trøkka stemning. Ingen ser hverandre inn i øynene, man velger heller å se ut av vinduet -og hva ser man da? Et stummende mørke.Vi kjører jo under jorden for det meste. Hvem er "vi" lurer du vel kanskje på, kjære leser. Vi kaller dem Grete, Muhammed, Ingvild og Trude.

Grete borte ved vinduet sover bort litt av trøttheten hun jevnt og trutt har opparbeidet seg, Muhammed spiser en tørr brødskive før han skal på en forelesning på høyskolen mens Trude tar fire skjerf rundt seg før hun skal gjøre seg klar for formingstime for 4. klasse. Alt foregår uten en lyd.

Mens Ingvild rett ovenfor meg -HU har det gøy. Trenger ikke å snakke med noen i vogna for å føre en samtale, gitt. Latter, glede, morsomme historier og fortellingen om da hu hadde svidd av 80 000 kroner på en uke.Med et blikk rimelig hardt festa opp i taket fyrte hu løs.

Min oppgave som medmenneske resulterte i at jeg så det som min plikt at jeg måtte prøve å snakke litt med henne, og svarte faktisk med noen brydde "jaha?" og noen rødmende nikk -livredd for at folk skal se rart på meg. Jeg mener, vi snakker ikke med hverandre på t-banen. Det er jo første bud for å få LOV til å kjøre med disse ultramoderne maskinene. "Har du ikke billett?! Jaja.. Men du klarer vel å holde kjeft? ja? okay, hopp inn".

Det var så herlig. Jeg trodde et lite øyeblikk at hu skulle løsne opp stemningen, spre glede og latter, men hun hadde gått bort og kjøpt seg handsfree.

Bevar ditt hjerte fremfor noe annet

Tanker fra tenkere, forfattere og ei jente som (muligens) tar ord og setninger ut av sin sammenheng, og prøver å sette dem sammen til noe som får fokuset til å vende oppover.

Aristoteles sa en gang for en god tid tilbake: "Hjernen er et organ av mindre betydning. Sjelen sitter i hjertet, som også styrer kroppen". Han har et poeng til oss kristne.
Gud ser til hjertet, ikke til forstanden. Det hjelper lite at vi bygger oss opp kunnskap om lov og evangelium -hvis vi ikke har gjort kunnskapen om til kjennskap.

Jeg tror heller ikke Tove Ditlevsen skrev dette til Gud, men setningen er så fin -og for meg ble det en setning som jeg kan si til Gud: "Så tag mit hjerte i dine hænder, men tag det varsomt og tag det blidt, det røde hjerte - nu er det dit"

Videre har jeg tenkt at det ikke går an å leve halvhjertet når du en gang har gitt hele ditt hjerte. Jeg kan ikke velge å bare følge Gud når jeg har det vondt -for har det ikke en tendens til å bli slik? Man går gjennom noe vondt, og kontakten med Gud opprettes igjen. Likevel -når ting begynner å gå på skinner igjen, da har man ikke bruk for Gud lenger.

Konfucius sa: "Hvor du enn går, så ta med deg hele ditt hjerte."
-etter at jeg har gitt Gud mitt hjerte -så må jeg også ta konsekvensene av dette, og ta han med meg overalt!

Godt nyttår!
Håper dette året blir et år der Gud kan komme opp fra 6.,7. eller 8. plass i livet vårt (etter film, hobby, venner, familie, internett -og alt annet som tar bort fokuset fra gud) og opp på 1. plass.

Jeg lar mine og de andres tanker stå under dette siste, og viktigste ifra bibelen:
"Bevar ditt hjerte fremfor noe annet, for livet utgår fra dette."
Salomos ordspråk, 4.23.