idag, når jeg var på et medisinkurs for jobben,

så innså jeg

(nok en gang)

hvorfor jeg slutta på sykepleien.

Anatomi og piller? Antibiotika og miksturer?

Bivirkninger og resepter?

Nei, det er nok ikke noe for meg i lengden.

Det merka jeg også når jeg satt og funderte på

den pedagogiske fremgangsmåten til hu som

hadde kurset.

Så ja. Jeg var nok på rett vei da jeg hoppa av

sykepleien og valsa rett inn på lærerstien.

Gi meg tenåringer i sin beste alder!

(men det skal sies: FOR en jobb

disse farmasøytene gjør. Uten

dem kunne vi ikke knaska paracet

til den store gullmedaljen,

og ingen kunne fortalt meg at,

neheeei dumme du, det er ikke

alle tabletter som skal

knuses. Magesekken er sur og

syrlig til tusen.

Jeg slår et slag for farmasøyter!)

(og lærere da, såklabert)