Hvordan går det?

Igår stilte en fyr meg det spørsmålet. Det var i en typisk myldresituasjon, med over trehundre mennesker rundt meg. Bokstavelig talt. Vanligvis ville jeg sikkert hatt en regle som gikk ut på at det gikk "fint, og med deg?". Det er så greit. Å bare slenge ut et sånt svar på autopilot. Sånt er lett å si uansett åssen man har det. Kanskje lettest om man har det übervondt og igrunnen bare har lyst til å gjøre alt annet enn å brette ut en evig lang forklaring om hvordan ting er nede i dødsskyggens dal. Men jo, igår fikk jeg altså det spørsmålet igjen. Om hvordan jeg har det. Og så svarte jeg:

"Er det lov til å si at jeg har det helt... greit?

For det er sånn jeg har det nå. Helt okå"

Jeg har ikke den kilende følelsen av å ta liseberg-banen for 9. gang (det ER så gøy!), ferdig med siste time på en fredag i 9. klasse (åhj_æ_lpes, det var så digg, det!) eller latterkrampe som gir voksesmerter i kinna (fordi smilet når stadig større breddegrader).

Nei. Jeg er der at jeg har vært småforkjøla i en uke. Ikke sånn at jeg dypper hodet ned i en tiliters bøtte av medfølelse for meg selv, men sånn hakket før det virkelig bryter ut med influensa og alt det som verre er. Dermed henger jeg etter på skolen. Og skal ha en minieksamen imorgen. Den kan bli... spennende! Det har vært flere vonde ting som har skjedd i livet til venner og bekjente. Og sånt som gjør at hvordan-har-du-det-skåla vipper mot å ha det okå minus.

Samtidig så har man en mamma som spanderer saiko-mye mat og hold-ut-dette-medisin-kurset-snacks når vi er pålagt å utvide våre ansvarsområder på jobben. Man har dette markedet hver lørdag på Vestkantorget. Sist lørdag (blir vel strengt tatt igår, det) så var de klare, disse selgerne, når jeg dro på jobb. Dvs 06.50. De spøkte og lo (men innerst inne kniva om det beste hjørnet av området, det hjørnet som vaffelvogna alltid stikker av med) mens de satte frem (igrunnen litt stygge) smykker, sko og noen (veeeldig) fine skatter som jeg har lyst til å kjøpe med meg hjem.

Eller hva med de gamle på gamlehjemmet som bruker "anti-rynke-krem". Haha. DER snakker vi hverdagsoptimisme midt oppi gikt, grå hår og stær og redusert fremkommelighet. Ting som gjør at alt ikke blir svart eller lysehvitt. Men helt okå.