tirsdag 7. februar 2012


Om å se stort på smått!





Nå er min tid i eldreomsorgen over. For denne gang. Seks år med
ekstrajobbing er over. Og det er med et litt tungt hjerte at jeg sa opp.

Det er det en setning fra filmen Love Actually som har gått igjen
den siste uken. Ei kone blir sett ned på av ektemannen, når han nå
kjøper dyre ting til en annen dame. Hennes hverdagsliv, gjøremål,
meninger, utseende og innsats holder ikke mål. Ikke bare har han
gjort noe som er helt forkastelig,

"men du har også gjort narr av det livet jeg lever".

Hvem er det som bestemmer hva som betyr mest?
Hva som er mest viktig? Hva som teller?
Gjør vi narr av de eldre ved å ikke sette de høyt?

Det er slutt på kveldsmatstunder hvor jeg kan spørre om
"fyttirakkern" er et stygt ord, og få svaret "ja, da skal du
virkelig være sinna".
Også stunder hvor vi så på Skal vi danse og jeg fikk damer på 80+
til å fnise over kjekke Atle:

"Kom aaaaaaaaaaaan, damer, dere ER enige med meg!"
"hoohohoihii.. Ja, du er ikke sann Kari..."
"Men du SYNS han er kjekk?"
".... ja! hohoho"

Det er noe helt ekstremt fint med å gi gamle mennesker en
fin avslutning på livet. En verdig avslutning! Og jeg må
si at de som jobber i en slik jobb, hver dag, år ut og år inn
-de redder verden.

For i Norge har de gamle fått stempelet "til overs"
eller "ubrukelig" eller "overflødig".
Hva slags verdi gir vi de gamle?

Derfor har det vært fint å jobbe på et sted som Nordberghjemmet,
hvor vi har friheten til å lage pannekaker til kaffen,
kakao til maten, servere vin til kortspillet, la dem sove så lenge
de vil (og legge seg når de vil, for den saks skyld),
spraye på parfyme, la dem selv kneppe igjen blusen
(selv om det skulle ta en runde til på minuttviseren)
og til å la dem få snakke om første gangen de forelsket seg,
hvordan det var i India ("FLOTTE MENNESKER! helt utrolig flotte.
Særlig mannfolka. Du burde ta deg en tur dit, altså!),
og til å fortelle om barnebarna på bildet, be sammen,
fnise og tulle.

For disse menneskene
er så mye verdt, de trenger å høre det.
Men også merke det.


Er det rart hjertet mitt er litt tungt idag?






1 kommentar:

Mina sa...

Så koselig skrevet, Kari!
Du har nok lyst opp en del kvelder der vil jeg tro :)