How do you say goodbye
to someone who had you at hello?

Idag dro han. Til Kenya. Kanskje en milliard mil langtvekkifra Oslo.
Fra en liten bysykkel-tur unna meg,
til et minimøte mellom forelesninger og lesesaltid.
Han dro fra klemmer.

MEN!

Han dro også fra en white-trash-tilværelse
(les: Pølse & potetstappe 00:30),
plagsomme klyp i siden
(mitt _eneste_ våpen mot den bjørnen)
og
en til tider meget barnslig frøken Eklund.

Alt i alt, så tror jeg dette skal gå bra. Det er noe med
å ikke la syndefloden få en ønskereprise

(akkurat den biten har jeg driti meg ut på, men starter på nytt),

men heller la tårefossen få ei litta pause. Det er ikke den beste
situasjonen, men det er snakk om å gjøre det beste ut av den.

(kjøper du den? At jeg tar så lett på det? hehe)

Skype, mail, sms, telefon er alle dynamitt for folk i et
avstandsforhold. Det er ikke som i gamledager lenger:
Deilig å slippe styret med å sende røyksignaler!

Jeg sa hadet til en sjelden vare idag.

Og som mamma sa så fint:
Hold fokus, dette greier du.
Du er jo heldig som har kjæreste!

Og om to jobbhelger og to MUF-møter som jeg leder,

så ser jeg han igjen. Når man vrir på det sånn,

ja, da da er det lett å være positiv!