Dear Santa!

Jeg savner tida da julafreden senka seg sekundet jeg løp ned til postkassa

og fiska opp reklamen fra lekebutikken.

Da var det jo bare å sette seg ned med tusj

og ringe rundt det man ønska seg mest av alt.

Deretter gjentok du denne prosessen hos besteforeldre,

tanter og onkler og hang bladet på kjøleskapet i de respektive hjem.

Du visste godt at de snakka sammen og blei enige om hvem som skulle kjøpe hva,

og du fikk (nesten) alltid den barbien du ønska deg.

Men allikevel var du så spent på julaften at du omtrent

besvimte et sted mellom ribbefett og riskrem.

Nå sitter jeg her med en pumpende følelse av at

desember sniker seg opp på meg og jeg har ikke et eneste ønske på blokka.

Eller jo, kjøleskapsmagneter, mamma, kjøleskapsmagneter.

Eventuelt denne hvite pologenseren med

matchende strømpis så det ser ut som om

jeg bare er iført en knallrød kjole i 25 minusgrader.

Også jeg som alltid har sagt at jeg blei så brun som barn …

Rikke skriver utrolig bra på gjennomtrekk-siden sin!