SÅNN. SELVHØYTIDELIGHET
KAN BRENNE PÅ 500 GRADER!
Det som er morsomt med meg, er at jeg til tider er blotta for selvinnsikt. Som foreksempel på treninga ("whookei, jeg har ikke trena på nesten tre uker. Men jeg fortsetter der jeg slapp. Nei. Jeg går faktisk opp et nivå på mølla"). Jeg får et vannvittig konkurranseinstinkt som jeg ikke visste jeg hadde (husker gymtimene på Sygna. En gang hadde vi volleyball-konkurranse. To og to. Jeg kom med Elisabeth, som forøvrig ikke går av veien for å MEIE ned uskyldige jenter -hvis målet er å score og vinne en fotballkamp. Uansett. Vi skulle holde ballen i lufta lengst. Og jeg tenkte jo etter et 3/4-sekund at dette her taper vi, Libby. Sorry mac. Så jeg krydra lufta med latter, glede og latterlig lite ekte idrettsglede. Ga ingenting ekstra, og lo mer og mer av Frk Hvorfor Kom Jeg På Lag Med Kari?!) -men som tydeligvis har ligget latent i meg. Og hvem er det som har fått pirka frem denne konkurransetankegangen?
Det er topp trente mennesker. Med kjøttetende muskler fra lilletåa og helt opp til øverste del av hodeskallen. Slike som har to timer gamle klær (helt alvorlig, kjøper disse menneskene nye treningstøy hver gang de skal trene? Jeg synes jeg ser så mange fancy klær på de samme menneskene) og som er freshe etter 20 min på mølla. Som kan prate når de trener.
Jeg har en snart åtte år gammel treningstights ("passer SÅ bra for deg som skal opp i 9. klasse og løpe mer i gymtimene", sa butikkdama på Storo-senteret), og en t-skjorte som jeg mistenker min bror brukte på videregående. Med andre ord snakker vi ei jente som er av beste sort når det gjelder utseende og utstyr.
Morsomt med meg. Jeg klarer liksom ikke dette med å skjule hvor sliten jeg faktisk blir. For etter... tja... 3 minutter får jeg røde prikker i ansiktet. Disse prikkene søker stadig om byggetillatelse for å utvide grensene, og dette skjer med jevnt tempo. Det tar ikke lange tiden før det som tidligere var prikker, nå er en rød løper som har så kjærlig omfavner hele ansiktet mitt. Og jeg blir så varm. Tenker av og til at det er merkelig å ha badstue der hvor folk løper, men at -jah, det er vel sånn Oslofolk trener.
Så skal man av denne maskinen som går og går og aldri kommer til døra. Sist jeg gjorde det, så fikk jeg en rar opplevelse i beina. Jeg kan best beskrive det som 1) Når du har hoppa LENGE på en trampoline, og så plutselig skal hoppe på flat bakke. Veldig snålt. 2) Når du prøver å gå på en fot som har sovna. Gele-aktig opplegg.
DER hadde du meg. Og det beste av alt var at jeg kræsja litt i veggen når jeg skulle hente en sånn spray for å rense maskinen. Det var kanskje 50 cm klaring, og jeg tok ei litta sjans på at mine 1,5 meter i bredden gikk gjennom veggen og en annen maskin (hvor en av disse arvtagerne til Grete Waitz begynte på sin 3. løpetime) -meeen det gikk fort feil.
Sånn går det når man føler at hele kroppen har sovna, og at det er mye mer fristende å hoppe på en trampoline, fremfor å gå på flat bakke og kræsje inn i vegger fordi man er så sliten!
jo.
Det er topp trente mennesker. Med kjøttetende muskler fra lilletåa og helt opp til øverste del av hodeskallen. Slike som har to timer gamle klær (helt alvorlig, kjøper disse menneskene nye treningstøy hver gang de skal trene? Jeg synes jeg ser så mange fancy klær på de samme menneskene) og som er freshe etter 20 min på mølla. Som kan prate når de trener.
for jeg.
Jeg har en snart åtte år gammel treningstights ("passer SÅ bra for deg som skal opp i 9. klasse og løpe mer i gymtimene", sa butikkdama på Storo-senteret), og en t-skjorte som jeg mistenker min bror brukte på videregående. Med andre ord snakker vi ei jente som er av beste sort når det gjelder utseende og utstyr.
og fysikken?
Morsomt med meg. Jeg klarer liksom ikke dette med å skjule hvor sliten jeg faktisk blir. For etter... tja... 3 minutter får jeg røde prikker i ansiktet. Disse prikkene søker stadig om byggetillatelse for å utvide grensene, og dette skjer med jevnt tempo. Det tar ikke lange tiden før det som tidligere var prikker, nå er en rød løper som har så kjærlig omfavner hele ansiktet mitt. Og jeg blir så varm. Tenker av og til at det er merkelig å ha badstue der hvor folk løper, men at -jah, det er vel sånn Oslofolk trener.
og til slutt.
Så skal man av denne maskinen som går og går og aldri kommer til døra. Sist jeg gjorde det, så fikk jeg en rar opplevelse i beina. Jeg kan best beskrive det som 1) Når du har hoppa LENGE på en trampoline, og så plutselig skal hoppe på flat bakke. Veldig snålt. 2) Når du prøver å gå på en fot som har sovna. Gele-aktig opplegg.
DER hadde du meg. Og det beste av alt var at jeg kræsja litt i veggen når jeg skulle hente en sånn spray for å rense maskinen. Det var kanskje 50 cm klaring, og jeg tok ei litta sjans på at mine 1,5 meter i bredden gikk gjennom veggen og en annen maskin (hvor en av disse arvtagerne til Grete Waitz begynte på sin 3. løpetime) -meeen det gikk fort feil.
Sånn går det når man føler at hele kroppen har sovna, og at det er mye mer fristende å hoppe på en trampoline, fremfor å gå på flat bakke og kræsje inn i vegger fordi man er så sliten!
haha.
3 kommentarer:
Kjenner meg sykt igjen i rødheten. Hei, lesesal i femte etasje, jeg skal gå opp til deg, men vet at det ser ut som jeg har løpt maraton når jeg kommer fram. Hurra!
LIKER d jeg leser :D
hahah...fantastisk kari!!
måtte le litt ekstra av dei uskyldige som barre vart meia ned av meg...
Legg inn en kommentar