SE MEG, HØR MEG, ELSK MEG!

Idag var jeg den kjipeste jenta på LAP-programmet*.
Det var seminar og jeg kjente ingen. Hadde heller
ikke behov for å bli kjent med noen.

Så jeg satt aleine, spiste alene og gikk på do
i pausene.

Til slutt kom emneansvarlig
bort til meg og spurte:
"Hvordan går det med deg??"

Da innså jeg at jeg vanligvis ikke pleier å være slik,
og at jeg sendte ut bekymringsmeldinger i
hytt og gevær. Jeg redda meg inn med å si:

"hehehehehe. Neinienenieneineiene. Det går veldig bra!
Det virker veldig sånn se meg, hør meg, elsk meg nå.
-men... jah, nei! du det går veldig fint!"

Ensomme ulven sin, det, a Kari!

(*LAP-programmet er altså linja mi)