OM Å JOBBE FOR NOE!

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

foto: Frank Karlsen

Det er jo fordi man ikke gir
seg at man kommer i mål.

Disse tre har jobba mye og masse og mer enn det,
for å komme dit de er idag. Nedturer, oppturer og
latterlig lange dager med terping, øvelse og perfeksjonisme.
De har virkelig brent for det de har fylt dagene med.
Ikke gjort noe halvveis. Sånt må vel til for å komme såpass langt.
De har satt seg mål og drømt seg frem. Og klart det de drømte om!

Jeg er overbevist om at man må ha noe å strekke seg etter.
Gjøre noe man ikke kan der og da, men som gjør
at man må øve, terpe. Ellers blir man (kanskje) likegyldig. Lat.
Man får ikke utnytta det maksimale man har blitt gitt.
Kanskje man er redd for smerte. Ingen liker motgang over lang tid.
Men kan det ikke være sunt? Blir man ikke sterkere?
Det er akkurat som om vi skal leve et mest mulig behagelig liv.

(Sånt irriterer meg litt om dagen)

Hvorfor skal man ikke gjøre ting som virker skremmende? H
vorfor gir man (vi/jeg) opp så fort det trykker på smertegrensa?

FOR!

Gleden blir vannvittig stor når man da går inn i målområdet.
Når du faktisk presterer å nå målet du har satt deg.
Karpe Diem vinner prisen for årets spellemenn,
Therese Johaug vinner 3-mila.

Begge deler er sensasjonelt bra prestert!

SETT DEG MÅL!