BRA FOLK, FOLKENS, BRA FOLK!
jeg LIKER når folk i Oslo motbeviser at byen er et kaldt sted:
1) Dama foran meg i køen hadde ikke penger på kortet. DET er noe av det mest pinlige jeg kommer utfor. "Jah, se heerja. Jeg rødmer, leiter febrilsk etter kontanter -mens køen bak blir bare lenger og lenger". Så jeg betalte en liten og ubetydelig sum for varene hennes. Og HVORDAN reagerte hu? Jo, hu var frisør oppe i Bogstadveien. Jeg måtte komme innom ("jeg insisterer, helt alvorlig. Du MÅ komme innom") for å få en hårkur. ("...eller en klipp!"). Tenk at det finnes sånne mennesker. Silje het hu, for hu lagra nummeret sitt på mobilen min, slik at jeg altså måtte komme innom for å få noe tilbake. Herlighet. Nydelig!
2) Tove og Gunhild . Tidligere så gjerrige Tove (haha, hu sa det selv altså) tok meg ut på en helt vanlig onsdag for å spise tapas. Ren overraskelse. Jeg ELSKER sånt! Og i en halvtime før vi dro, lå vi bare på sofaen og hørte kjempehøyt på Bo Kaspers Orkester og glodde i taket. Åå. Fantastisk. Gunhild hadde eksamen dagen etter (idag) men tok seg alikavel tid til å spandere sushi på meg, og høre på meg prate om ditt og ditto. Liiker det.
3) Øyvindsen. Han kjørte meg til IKEA, hjalp meg med å finne riktig madrass og foreslo tilogmed (wait for it) at vi kunne gå en EKSTRA runde for å se om det var noe mer. (Dumme, dumme Øyvind, selvsagt er det "Noe mer" Kari ønsker seg. Det er jo et paradis av "Noe mer" på det stedet). Men det aller beste er når han skal bære ned denne hersens madrassen i leiligheten. Jeg skal prøve å hjelpe, men innser fort at HER må jeg kvele en del latterkuler. Etter to sekunder merker jeg at denne madrassen velter liitt for mye mot min side (der jeg hadde ansvar) -og sånn fortsatte det. Når vi kom halvveis nedi trappa og den satte seg fast (og Øyvind må holde den oppe. Litt tungt, kan jeg tenke meg) -så reagerer a Kari med å SETTE SEG ned i trappa (på huk, for riktig å gjøre det litt bedre) for bare å le. "Kari! dytt litt opp der" ... "hehehe, jahehehe, det skal bli". Jeg klarte jo ikke det. Så Øyvindsen gjorde det for meg. SNILL!
4) OleT. Som fortsetter å insje til å finne på ting, selv om jeg virkelig nesten aldri kan. Som lager knekkebrød og god mat til meg, og jeg slipper tilogmed å ta oppvasken. Jeg blir regelrett skjemt bort av sørlandets fineste fyr! Hvis du lurer på hvem OleT er, så er det fyren på bildet.
5) Margrethe som låner bort boka mi og gir tips til hva jeg skal lese, og som hjelper Gunhild med det samme når eksamen truer rundt neste hushjørne. Margrethe kommer til å ta over hele verden en dag, og da kommer det godt med at hu er tidenes jente!
2) Tove og Gunhild . Tidligere så gjerrige Tove (haha, hu sa det selv altså) tok meg ut på en helt vanlig onsdag for å spise tapas. Ren overraskelse. Jeg ELSKER sånt! Og i en halvtime før vi dro, lå vi bare på sofaen og hørte kjempehøyt på Bo Kaspers Orkester og glodde i taket. Åå. Fantastisk. Gunhild hadde eksamen dagen etter (idag) men tok seg alikavel tid til å spandere sushi på meg, og høre på meg prate om ditt og ditto. Liiker det.
3) Øyvindsen. Han kjørte meg til IKEA, hjalp meg med å finne riktig madrass og foreslo tilogmed (wait for it) at vi kunne gå en EKSTRA runde for å se om det var noe mer. (Dumme, dumme Øyvind, selvsagt er det "Noe mer" Kari ønsker seg. Det er jo et paradis av "Noe mer" på det stedet). Men det aller beste er når han skal bære ned denne hersens madrassen i leiligheten. Jeg skal prøve å hjelpe, men innser fort at HER må jeg kvele en del latterkuler. Etter to sekunder merker jeg at denne madrassen velter liitt for mye mot min side (der jeg hadde ansvar) -og sånn fortsatte det. Når vi kom halvveis nedi trappa og den satte seg fast (og Øyvind må holde den oppe. Litt tungt, kan jeg tenke meg) -så reagerer a Kari med å SETTE SEG ned i trappa (på huk, for riktig å gjøre det litt bedre) for bare å le. "Kari! dytt litt opp der" ... "hehehe, jahehehe, det skal bli". Jeg klarte jo ikke det. Så Øyvindsen gjorde det for meg. SNILL!
4) OleT. Som fortsetter å insje til å finne på ting, selv om jeg virkelig nesten aldri kan. Som lager knekkebrød og god mat til meg, og jeg slipper tilogmed å ta oppvasken. Jeg blir regelrett skjemt bort av sørlandets fineste fyr! Hvis du lurer på hvem OleT er, så er det fyren på bildet.
5) Margrethe som låner bort boka mi og gir tips til hva jeg skal lese, og som hjelper Gunhild med det samme når eksamen truer rundt neste hushjørne. Margrethe kommer til å ta over hele verden en dag, og da kommer det godt med at hu er tidenes jente!
Sånt som det her: FINT. Oslo har mange fine mennesker.
Jeg kjenner et knippe av dem, og målet er å bli kjent med
alle de fem-sekhundre tusen innbyggerne. ALLE sammen.
Jeg kjenner et knippe av dem, og målet er å bli kjent med
alle de fem-sekhundre tusen innbyggerne. ALLE sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar