sommerfugler 

i desember!

Det er sæbla kaldt ute om dagen. 

Søstra forteller historier fra virkeligheten om den iskalde vinteren som gjør nesa hennes rød ("og nesa mi blir aldri rød!") og jakker som ikke er tjukke nok ("den er sikkert så slitt. Hvor hadde du kjøpt jakke? En sportsbutikk?"). I det hele tatt er denne globale oppvarmingen satt ørlitegranne på vent, og i denne pausa fylles hele Nordstrand opp med frisk og syrlig bris. Det er FINT, ingen tvil om det, her er det sånn at man kan benytte seg av spark (det har jeg ikke gjort siden jeg var 8 år og bodde i Skien) som fremkomstmiddel, og det er sinnsykt fint hvitt lag overalt, som ikke blir grå etter åtte sekunder i nærheten av biler. 

MEN. 

Det er altså så kaldt. Derfor er det ekstra gøy med sånne tegn som ikke akkurat er vinterens hovedområde. For. Hold deg fast, kjære leser, her en dag når jeg gikk med trillekofferten min (heh, jeg kan ikke løfte tungt pga OPERASJONEN min -passer på å få fletta inn det i alle mulige settinger- så da går jeg og alle pensjonistdamene med trillekoffert stappa full med dagligvarer fra butikken) på vei hjem. Og da så jeg en regnbue. Hvor ofte ser man det i desember?

Er det normalt i desember? Kanskje snøen var ørlitegranne våt, og spilte sola et puss. For det var et typisk Balestrand-vær, masse mix og triks innen vær-menyen. Men jeg så altså en regnbue, og tenkte at NÅ, nå er det ikke lenge til våren kommer. 

For når det er både sommerfugler 

og regnbuer i livet mitt, 

da er det vel så og si vår. 

Joda, det er nok det.