FORDI

HAHA!

Igår hadde jeg en helt grusom/fin/rar/fantastisk/merkelig (nei, det går faktisk ikke an å stryke det som ikke passer. Alle passer inn) opplevelse på biblioteket (forresten, hvorfor er jeg ikke der mer?! Biblioteket er en uslipt diamant for min del. Musikk, bøker, instrumenter, filmer, notebøker. Alt kan lånes! Blader, aviser, lydbøker. Og så er det en fin stemning over det hele) rett før jeg skulle videre til ei søt venninne,

fordi

jeg traff plutselig på en jeg var dødsforelska i. I 7. klasse. Er du KLAR over hvor mange halvtimer det har gått siden jeg gikk i 7.klasse? Vel, igår følte jeg at det hadde gått 30 sekunder siden jeg gikk ut av dette klassetrinnet, og jeg ble sust tilbake til den tiden hvor brillene mine var i vinrød innfatning og håret en halvmeter kortere.

fordi

plutselig så jeg han. Og jeg kjente at jeg VAR så glad for at jeg stod med Johnny Cash-cder i hånda og ikke Justin Bieber (som er min (ikke så veeldig) hemmelige helt om dagen) eller Mariah Carey (den cden plukka jeg opp litt seinere, når han ikke så). Men reaksjonen var vel den aller beste

fordi

jeg lata som om jeg ikke kjente han igjen. Jeg var iskald. Fryktløs og beinhard. Utad. Innad, derimot, der var det akkurat som om elefanter hadde bytta ut plassen med sommerfugler i magen min, og jeg kasta hele samlingen med sans over bord. Jeg visste rett og slett ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Og jeg kjente et stikk av oppgitthet over min egen klesdrakt, for jeg hadde kledd meg ut som en keramikklærer på 57+ (lenge leve løse, ledige og flagrende klær og skjerf) og at jeg valgte å sove en halvtime lenger den morgenen, fremfor en liten dusj. Og til slutt klarte jeg ikke å være der mer, og jeg gikk. Men håpa at han også skulle gå

fordi

han gjorde at jeg ble småforelska igjen. Det er lenge siden, det. Hvorfor?

Fordi, vel!