mandag 8. mars 2010

OM Å HA EN BLÅMANDAG

Idag er en litt teit dag. En blåmandag dyppa i gråfarge. Og enda verre er grunnen til at det er en gråblåishmandag: Det er ikke noen grunn. Jeg kan si at det er fordi plutselig forsvant sola, mangel på brød, betaling av skatt, gnagesår, tørre linser og andre smått irriterende ting. Men den gang ei, det er bare en teit dag.

På slike dager er det ekstra viktig at fosterstillingen på sofaen holder seg omtrent tre meter unna, og at sippesangene til Eva Cassidy får seg en pause. Det å fokusere på at buksa var jammen, tro det eller ei, ørlitegranne trangere rundt midja idag -det er heller ikke på topp ti av prioriteringene. FOR! På en slik mandagsmårra bluesdag, så er det viktig å hente frem diamantene. Gode minner og flaue historier. Bilder som gjør en glad og fornøyd.


Illustrasjonseksempel

På fredag hadde jeg min første dag i barnehagen etter en måneds tid borte. Ungene har ikke store sjansen til å huske meg igjen med det første, men det nekter foreldrene å innse. "Neimen, se hvem som er HER, lillegull!! Det er jo KARI! Så gøy! jaaa, det var gøy for deg å se henne igjen!!" -dette sier de mens dette lillegullet ser på meg med et tomt blikk og ikke trekker en mine. Tomhet, er vel ordet. Det er da jeg prøver så godt jeg kan med en liten:

"heh, du, det er jo kjempelenge siden sist. Jeg tror vi skal glo litt på hverandre, og så finner vi nok tonen rundt lunsjtid".

Men da tar de (foreldrene) bare et litt godt tak i livet (på avkommet), kiler og riktig presser frem et smil. "Åneeeida, SE her! Her snakker vi gjensynsglede". Det skal de ha, de er virkelig verdens beste foreldre. Og de skal ha for å få meg til å føle meg velkommen! (De små rakkerungene derimot.. ;)

Eller når en viss yndlingsbror ringte igår, og jeg faktisk var i snakkehumør. Fint å ha en som ler av drømming, bamseklemmer og "Troor du det?". Åh, internvitser -it`s a stayer!

Når Kristin sender melding med tre ord i, og jeg veit at disse tre ordne igrunnen er VELDIG mye mer enn det det ser ut som. Jeg vet at dette er noe som gjorde at hennes 7.mars ble en hit, at hu smilte ganske så godt på vei hjem fra den skogturen, og at jeg er 78% oppriktig glad, og resten av prosentkaka oppriktig sjalu (slapp av, Kristin vet at jeg mener dette). Men jeg gleder meg iallefall til fortsettelsen av eventyret "Ring På Fing".

Og nå. Nå tror jeg jammen jeg skal sette på en film. I beskrivelsen heter det: .... et klart bevis på at med vilje kan selv de største hindringer overvinnes. En varm hyllest til livet og kjærligheten!

aah, nesten så jeg kjenner positiviteten strømmer på nå. Første dagen i resten av mitt liv! Jeg lever her og nå! Optimist, jeg vet det går bra til sist! Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

Neida, jeg er litt sur enda.
Hehe.

2 kommentarer:

Den kommende fru Tagholdt sa...

Bloggen din får meg til å smile, Kari, blåmandag eller ikke!

Ha en strålende dag:D

Kristin sa...

Kari, du er et funn. Elsker deg, fru Eklund.