TURISTEN KARI

Jeg begynner aa bli dreven i det. Ting gaar av seg selv: Jeg later som om jeg er verdensvant. Men av og til lyser det saa inderlig godt ut av meg at jeg er turist.

Som foreksempel idag naar vi skulle ut og snorkle. Beskjeden var enkel og grei, ikke komme for naarme korallrevene, for da tar bolgene deg. Whookay. So far so good.

Greia er, da, naar bolgene er saa inn i granskaavven sterke, da sklir du sakte men sikkert bort i fra de andre turistene, og er braatt paa egenhaand. Og man vil jo gjerne ikke odelegge disse korallrevene naar man er paa en visitt. Saa det blir til en herlig vifting med beina og disse svommefottene, snorkelen og dykkermaska. Saarlig naar man skal spytte (asj. Haha) oppi glassene og gni inn, samtidig som naar man er opptatt med aa ikke odelegge korallrevene, ikke komme inn paa den private stranda, puste, beholde oyeeplene uten aa forgaa fordi man vilrive dem ut (fordi vannet ER saa salt) OG unngaa aa krasje i de andre turistene.

Da var jeg ikke saa verdensvant.

Men saa kom det seg. Og plutselig var det som om jeg ble med paa en Globus 2-innspilling. HELT droyt fint. Masse fine fisker og ting og tang. Og naar jeg fikk sitte i en baat med taarne i vannet, se paa et glitrende Indiske Hav og nyte sol fra en skyfri himmel, ja da KOSTE jeg meg. Faktisk, Maja ble nesten litt lei av aa hore at "dette her ER bare helt DROYT. At vi faar oppleve dette!!!".


OG! jeg er enda ikke blitt solbrent her paa oya. Waaow.

Hilsen ei som savner de tre siste bokstavene i alfabetet, men INGENTING annet.

Og ei som blir mer og mer verdensvant.
sann paa liksom.