Mamma fortalte meg at frem til jeg var 9-10 år bekymra jeg meg ingenting. Nada. Det virka som om jeg ikke tenkte, omtrentlig, for ingenting kunne stoppe meg (okay, når søstra kasta bamsen inn i veggen ble jeg bekymra, og når plutselig gjestene skulle sette fyrverkeriet på HUSKESTATIVET vårt -da ble jeg litt bekymra. Og når Store-Jonas borte i gata skulle tøffe seg, ja da ble jeg bekymra) i min ferd. Jeg hadde det fint. Jeg kunne sitte i det nederste epletreet i hagen og spise kakestrøssel (egenhendig "lånt" fra mammas skap) og prate (meget) høyt med meg selv. Jeg kunne sykle i gatene (gjerne med en pappbit festa i hjulet for å få the ultracool motorsykkel-sound) og prøve å sykle uten hender. Dritvanskelig. Men det gjorde ingenting. Jeg husker også at jeg ikke tenkte et sekund på hvordan jeg så ut. Om jeg var høy, stor, lav, tjukk eller lita (kanskje fordi jeg trodde at "L" på klær betydde liten og "S" betydde stor -så var jeg plutselig plassert i en bås med de små, mens jeg egentlig var i nabobåsen) -jeg virka selvsikker. Iallefall sånn som jeg ser på bilder og filmer. Jeg strålte. Var skikkelig blid. Hadde det fint som lille Kari. Det har blitt meg fortalt at jeg arrangerte min egen 4-årsdag. ALT av program skulle jeg styre på med, mamma kunne bare lene seg tilbake og slappe av (det er kanongøy å tenke på, at jeg likte å invitere folk og stelle i stand allerede når jeg var four years old. Ilike) fordi jeg kunne kjøre på. Ikke en bekymring.


Så hva er det som skjer når man begynner så smått å bli stor og sterk? Man blir svakere og føler seg mindre. Har litt dårlig samvittighet for noe og nada omtrentlig konstant. Skulle kanskje ikke sendt den meldinga på inboxen. Overdriver jeg? Den regninga blir ikke betalt av seg selv, den telefonen ringer ikke det nummeret før jeg trykker ned knappene. Tankene går ikke bort, de er der fremdeles, så bare blås i å late som om de ikke er der. Voksen. Blah. Masse minus.

Likevel.

...så har jeg elementer av en fire år gammel Kari i meg. Okay. Kjør på. Ikke dvel. Ta grep. Gå videre. Se hva som skjer. Ung & Dum. Lovende. Du er fin. God nok. Jeg er enda glad. Jeg er enda hu som spiser kakestrøssel i treet. Bare med en annen fargetone og skala som fargelegger livet mitt.



Hilsen Kari, størrelse Liten.