Vakre.

Fantastiske.

Fine.

Livet slik som det skulle vært. Eller skal bli? Jeg skrev i dagboken min i midten av mars, at 2009 var det året jeg skulle ta tilbake det vakre, det fine og det fantastiske. Jeg har vært innom alle tre, og det er til å få frysninger av. Gåsehud av ren lykke. Men jeg har også funnet ut at de teite, vonde og rare dagene er vakre.fine.fantastiske også. Kanskje er ikke gresset så ufattelig mye mer grønt på andre siden av gjerdet, kanskje det er lysegrønt som håpet på min side. Anerke, jeg. Men jeg er på vei et sted, det er sikkert. Bildene under er så utrolig fine. De rommer så mange tanker, så mange ting som jeg enten er ferdig med, eller som jeg drømmer om og som jeg vil fylle mine hverdager med. Spesielt det første bildet gjør at jeg smiler. Håper det er meg, hu som har stelt i stand en fantastisk kveld for vakre, fine og fantastiske mennesker. Med lykter i trærne, god mat og fantastisk stemning. Dét er det vakre, fine og fantastiske for meg. Gjestfrihet. Det tok meg noen måneder og uker ut i totusenogni for å finne det ut, men nå er iallefall drømmen på plass. Tenk når den begynner å komme ut i livet.

DA blir det vakkert, fantastisk og fint.

(bildene er fra: vi.sualize.us )