Idag var en fin dag.

Det har vært en uke med litt av alt, og mye av litt. Dagene har gått i ett med både opp- og nedturer, og det har nesten ikke vært tid til å sette seg ned. Mamma kalte meg hyperstressa (med rette, ser jeg nå) og jeg ble sæbla fornærma. Idag har det i grunnen også gått i ett, men det har vært noen virkelig gode øyeblikk. Gud har minna meg på så mange fine ting. Mye har falt på plass. Jeg er velsignet med gode venner. Leiligheten er endelig klar for besøk. Det har forresten blitt en veldig fin leilighet. Med en fin samboer av en Sigrid. Hjerte. Maria Mi har også tatt mye plass denne uka, og det er godt helt inn til ryggmargen. For hu kjenner meg så godt at det er bare... bare å være seg selv. FANtastisk.

Imorgen er det søndag.

Da skal jeg ikke gjøre noenting. Lese, se litt film, smile, trekke frem ting Gud har lært meg, dagdrømme, legge planer, ta en telefon. Sånne velsignelser Han har gitt meg. Jeg skal være takknemlig for at Gud sendte Martha, Ole Tomas og Karina min vei -slik at min lørdag ble så fin. Og for at Maria lot Gud minne meg på ting, gjennom det hu sa på MUF. No more Martha, men Maria (Luk 10). Da blir mamma også fornøyd. Hehe. Roe det ned.

Fint!