Tingen jeg tenker på idag, i sofakroken etter UL:

Gjestfrihet.

Det er den høyeste verdien for meg. Det har jeg lært denne uka. TorErling lærte meg det, der vi satt og prata. Store spørsmål og tung frustrasjon om hvordan leve livet og hvorfor det skulle være slik, kokte han ned til dette ordet. Min drøm om et stort kjøkkenbord med levende lys, god mat og bakgrunnsmusikk som spiller the soundtrack of my life -bokstavelig talt, er virkelig en god og riktig drøm. At jeg kan ha en drøm om å ha et hjem hvor folk kan komme inn og føle seg velkommen og senke skuldrene. Men kanskje mest av alt, så får denne verdien meg til å senke skuldrene. Slappe av. Tjene Gud ved å invitere andre inn for å være. Lese bibel. Be. Dele liv og latter og glede. Ikke sikkert at det blir slik resten av livet, men som dagene kommer -slik vil jo også min styrke være. Og når jeg spurte om... det var nok for Gud? Da fikk jeg et klokkeklart svar om at, ja det er nok.

Flate. Det er fiint å tenke på.