Til den gangen jeg holdt på å dø av latter (bokstavelig talt. Mangel på oksygen) på grunn av en Americas Funniest Homevideos-medley, eller den gangen jeg satt i senga på Gran Canaria og lo av i n ge n t i n g i tre kvarter, jeg må også nevne Ichtys når vi mimra tilbake til barndommen, kanskje det må nevnes den gangen jeg absolutt ikke måtte le og det endte med at jeg gjorde alt annet på besøk hos hu gamle, eller hva med russetid og altfor mye sukker som gjorde at humøret steg betraktelig? Til disse stundene vil jeg si tusen takk, jeg. Fine lykkeøyeblikk som betyr masse for ei fjasete som jeg.

Fine pauser i alt det alvorlige.