Igår fikk jeg beskjed om at ei på 25 år har fått hjerneblødning. Jeg kjenner henne ikke, men likevel er det noe som rører i meg når jeg tenker på dette. En litt skamfull tanke om hvor lett jeg tar på livet, hvor selvsagt jeg tar det at jeg får våkne opp hver dag -hvordan jeg ikke har innsett at livet kan snu i løpet av noen sekunder.
Hun er inne i livets vår -med alt å oppleve, utforske og oppdage. Det er enda mange hun skal bli kjent med, enda er det mange gode ord hun ikke har fått mottatt og enda er det mange som vil holde rundt henne og gi henne en klem.
Jeg vil at du skal be for henne. Tenk deg at det er din søster, din bestevenn eller din datter som svever mellom liv og død. Da får du litt av den desperate følelsen nettopp familie og venner har nå. -Be for Eli Synnøve Urdal!
"...Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg
ikke for noe vondt.
For DU er med meg.
Din kjepp og din stav,
de trøster meg..."
Salme 23
5 kommentarer:
utrolig sant kari! livet er så altfor skjørt, og vi har ingen garantier. utrolig skummelt egentlig! jeg skal be:-)
...
Alt jeg har å si...
Anne Helene: Bønn.. Fantastisk at du er med og ber!
Kathrine: jeg også blir helt.. nei, ord dekker ikke i slike situasjoner.
Takk for at dere er med og ber!
Betyr mye for oss rundt...
Takk Kari.
Legg inn en kommentar