Hva 2007 lærte meg...

Jeg har opplevd litt av alt dette året. Mye har satt seg fast, likevel er det de siste dagene som vil følge meg inn i 2008.

Når man jobber på et eldrehjem møter man mange fantastiske mennesker. Med et langt liv som har gjort dem mette av dage, møter de meg med rynker som er formet av varme og hjertelige smil. Hendene er grå og bærer preg av å ikke ha så mye krefter som de skulle ønske -men de har nok krefter til å holde hånda di godt når du forsiktig ønsker dem god jul.

Denne juledagen var jeg så heldig å snakke med henne. Sitte ned, glemme alt og alle for en stund. Bare lytte til henne. Om den flotte ballettdanserinnen hun en gang var. Om livet hennes. Om drømmene hun hadde hatt, fremtiden som ble nåtid og til slutt fortid for henne. Om hvordan hun mener bagateller og småting ofte kan styre ting feil. At man heller må la de riktig småtinge få styre. Om å ta vare på lykkestunder.

Med varme øyne så hun på meg og fortalte at jeg var nå der hun en gang var. På starten av reisen min.
Jeg starter reisen min nå. Lar alt som skjedde i 2007 være der, og lar 2008 stå som mitt år. Et år der jeg skal ta vare på de små øyeblikkene, de jeg kaller lykkestunder.