
I helgen har det vært paintball på borgen. Eller som sjefen for hele greia så fint skrev: pain(t)ball. Treffende, huh? Med utrolig selvsikkerhet og irriterende lite nerver skrev meg på lista, beinklar for paintball. Snakka om det høyt og lavt om hvor UTROLIG gøy det kom til å bli.
Helt til dagen før.
For hva i all verdens land og riker gjør jeg på et slik arrangement?? Jeg troner tross alt øverst på pallen når det gjelder lav (!) smerteterskel og jeg tar lett til tårene. Heldigvis var jeg oppe til langt på natt dagen før, så søvnbehovet var krøpet langt nedover på minussiden.
Jeg valgte likevel å gå. Med fire hundre sommerfugler som kjempa om plassen i magen, spaserte jeg nedover. Fikk etterhvert en maske til beskyttelse, en grønn dress (type en millimeter tykk. Ikke noe beskyttelse i det hele tatt. Men det hjelper på syken. "Jeg tåler alt. Jeg har jo tross alt en heldekkende dress på meg".) og dette geværet som jeg liker å kalle det. Ekspertene kaller det så fint en markør. Men det gjør minst like vondt som et gevær å bli truffet av en markør. Derfor valgte jeg gevær. Heldigvis sa jeg det høyt, slik at fordommene om at jeg er en smule dum blondine ifra Øst -de vokste!
Hvordan det gikk? Det tar vi en annen gang. Det var altså ikke så mye å skrive hjem om..!
9 kommentarer:
Må innrømme at jeg sitter med et aldri så lite smil rundt munnen! :-) Du virket mer og mer nervøs jo senere det ble på fredagen! Det var litt vittig å fyre på deg :D Jeg tror nok du skal være glad for at du er jente og slipper å ta turen innom militæret!
Simon: Jepp, jeg ble på en måte mindre og mindre kjepphøy. Like greit -for hvordan i all VERDEN kunne jeg ha pakket meg inn i selvsikkerhet når jeg skulle inn i krigen?;)
Tenker det var like greit at jeg ga meg etter runde 2. Da hadde jeg både vært superfeig og superikkefeig;)
Og militæret på meg? Tror ikke det er så lurt, gitt!
På sånn ca same måte føler eg at eg ikkje heilt passar inn på valfag baking. Eg har hatt mange sånne gevær/markør-episodar. Skal ikkje vere greitt, nei! Men altså.. Eg syns du e tøff som trassa sommarfuglane og den tynne dressen og tok utfordringa!
Paintball er jo trass alt (i følgje meg, i tillegg til langrenn) ekstremsport.
d er godt d gikk bra me deg:)
du er kul!
Astrid: Hva søren gjør du på baking?? Da kunne du like gjerne fleska til med valgfag jakt!
Karen: Du er kul du også! ;)
jeg vet det, paintball er pain! vi var på paintball med krik og jeg bare gjemte meg og spilte feig.. hehe=) skal ikke være lett
Jo, eg vurderte det sterkt faktisk! Det var berre det at det var så dyrt.
Paintballen var jo konge Kari :D syns de var vitti me alle komentarene dine når vi var i krigen da ;)
Legg inn en kommentar