you STRONG woman, Kari!

Jeg har funnet ut at jeg kan printe ut bilder
og gi dem i gave. Type julegave.

Men.

Jeg vil ikke ha hva som helst når det kommer til
rammer. Og der kommer bruktmarkeder inn i, heh,
bildet.

Og på et marked på Grünerløkka fant man meg igår.

Og jeg kom plutselig over et eldorado av fantastiske
rammer. Jeg raska med meg de fineste (og ble
veldig brydd, når jeg oppførte meg som ei dame
(som er på størrelse med en liten traktor) når hu
innser at det er superdupertilbud på kjøtt i Svinesund)
og gjorde meg klar for å betale for de seks rammene.
"Det blir sekshundre".

åj. Det var da voldsomt. Men jeg får jo utslett av å prute.
Synes det er så flaut. Og rart. Men DENNE gangen
Tvang jeg det ut av meg. Jeg retta opp ryggraden og
pusha meg selv:

"Jeg gir det tre hundrelapper. Jeg forstår at det er rammer
fra 1920-tallet, og at glasset er bøyd slik at solskinn ikke
ødelegger -uansett hvilken vinkel jeg har det i. Og nei,
de har ikke satt opp prisene på disse rammene slik du sier.
Det er en altfor høy pris på dem. Selv om den ene er
en sølvramme. Jeg kan gi deg 300. Maks!"



enden på visa: Jeg vant.

Klapp på skuldra!