fredag 12. august 2011


Ahh. DIGG!

Gud har peiling på seiling. Jeg har alt annet enn det.
Virkelig.
Man skulle tro at jeg hadde lært en og annen
hjemmelekse iløpet av mine tjuetre år på kloden.
Men den gang ei. Oppfører meg som jeg gjorde ti-elleve
år tilbake. Og er det noe som ikke er bra, så er det det.

Bevar ditt hjerte, for livet går ut ifra det.

Fine ord. Følger de ikke. For hvordan bevarer jeg
mitt hjerte? Med å fylle det med irriterende mye
sjalusi og misunnelse. Ja, noen folk unner jeg
rett og slett ikke det minste av gode ting.

Herlighet.

Og plutselig sa det stopp. Kjente at jeg
hadde fulgt feil bruksanvisning når det kommer
til å glede seg på andre vegne. Til å elske min neste
som meg selv. Til å unne folk det beste. Til å
virkelig bry seg.

"Snakker du bak ryggen min betyr det
at jeg er lenger fremme enn deg. Kommenterer du
mitt liv, betyr det at mitt liv er mer spennende enn ditt.
Bruker du tid på å lete etter mine feil,
betyr det at du er sjalu.
Fortsett med det
- så lever jeg mitt liv imens!"

Så sitter jeg der og merker at ikke en dritt skjer.
Jeg er fremdeles tolvogethalvt år gammel. Redd
for de som er mer suksessfulle enn meg, de som
alltid ler og er i kanongodt humør. De som har
alt på stell med Gud og hvermann.

Det kunne være retta mot de som alltid
er glade, de med tusenmilliarder venner,
de med et fantastisk utseende, de som
aldri har gjort noe galt, de som
fikser troa.

Jeg ble gretten, barnslig og rar
i nærheten av dem. Prøvde så godt
jeg kunne å skjule det.

Men.
Sånt funker ikke i lengden.

Så jeg sier:

Okay. Gud. Griper du inn? Du må jobbe med
dette hjertet her.

Og han gjorde det.
Neste dag var alle tanker snudd om.
Det hadde jeg aldri klart på egenhånd.

Jeg var tjuetre år. Og plutselig hadde jeg fått
et nytt syn på disse menneskene.

Jeg er kalt til å elske dem. Til å bry meg.
Til å se forbi fasader og ord.

Og.. ahh.. Det er deilig å ha et liv som utgår
fra en sånn tankerekke!



Ingen kommentarer: